A systematic review on the efficacy of buprenorphine as treatment for major depressive disorder in adult patients

Abstract

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er den mest brukte medisinske behandlingen for depresjon. Det forskrives oftest til de med moderat til alvorlig depresjon, men forbedringen i symptomer er ikke merkbar for mer enn omtrent halvparten. Etterspørselen etter alternative medikamenter har i løpet av de siste årene ført til en fornyet interesse for de potensielle antidepressive egenskapene til opioidanalgetikumet buprenorfin. Hensikten med vår systematiske oversikt var å vurdere effekten av buprenorfin som behandling for alvorlig depresjon for voksne pasienter. Sekundære utfall som ble utforsket var opioidmisbruk og -avhengighet, skadevirkninger og selvmordstanker ved bruk av buprenorfin. Vi utførte et litteratursøk via MEDLINE, Embase, Web of Science, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) and ClinicalTrials.gov. Inkluderte studier var randomiserte kontrollerte studier som evaluerte buprenorfin sammenlignet med placebo som behandling for alvorlig depresjon hos voksne uten demens, kronisk smerte eller rusmiddellidelser. Risiko for bias og tillitt til dokumentasjon (certainty of evidence) ble vurdert for de inkluderte studiene, og primærutfall ble vurdert ved bruk av standardiserte, validerte skalaer for depresjon. Vi inkluderte sju studier med totalt 1623 deltakere. For fem av sju studier var endringene fra utgangsverdier generelt større for intervensjonsgruppene enn for placebo. Forskjellen mellom buprenorfin og placebo var dog minimal. Vi vurderte tilliten til dokumentasjonen som moderat basert på GRADE. Risiko for bias var lav for fem studier, noe bekymringsverdig for én og høy for én. Vi fant ingen klar evidens for opioidmisbruk eller -avhengighet, eller endringer i selvmordstanker. Funnene fra denne systematiske oversikten tyder på at buprenorfin kan redusere depressive symptomer for voksne med alvorlig depresjon, men at forskjellen fra placebo er minimal. Mer forskning er nødvendig for å vurdere effekten på depresjon nærmere, men også for å vurdere langsiktig- og etterbehandlingseffekt.

Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) are currently the most utilized pharmacological treatment for depression. It is most often prescribed to those who have moderate to severe depression, but only around half of the patients experience tangible improvement in their symptoms. As such, there is a demand for alternative medications. Recently, there has been a renewed interest in exploring the potential antidepressant properties of buprenorphine, an opioid analgesic. The aim of this systematic review was to assess the efficacy of buprenorphine in treating major depression in adult patients. Secondary outcomes examined were opioid abuse, addiction, adverse events and suicidal ideation when using buprenorphine. We searched MEDLINE, Embase, Web of Science, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) and ClinicalTrials.gov. Included studies were randomized controlled trials of buprenorphine vs. placebo in adult patients with confirmed major depressive disorder (MDD), excluding dementia, chronic pain and substance use disorders. Included studies were evaluated for risk of bias and certainty of evidence, and the primary outcome was evaluated through standardized, validated scales of depression. Seven studies with a total of 1 623 participants were included. Five out of seven studies showed a reduction in depression scores with the changes from baseline being overall larger for the intervention groups than the placebo groups. However, the difference between them was minimal. Certainty of evidence in the studies was deemed moderate based on GRADE. Five studies were deemed to have low risk of bias, one had some concerns while another had high risk of bias. Lastly, we found no clear evidence of abuse or addiction, nor changes in suicidal ideation. Overall, our findings suggest that buprenorphine might reduce depressive symptoms in adults with major depression, but the difference from placebo is minimal. More research is needed to further assess the efficacy, but also long-term and post-treatment effects.