| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg undersøkt bruken av utvidelsestegn og binderuner i det norske innskriftsmaterialet fra høymiddelalderen. Jeg har registrert funn av de ni mest brukte utvidelsestegnene i alle innskrifter fra ca. 1050 på grafisk grunnlag. I vikingtida ble noen av de 16 runene i den yngre fuþark brukt for mer enn én lydverdi, men etter hvert kom det altså «nye» tegn til. Likevel ble fortsatt de gamle flerverdirunene brukt med sin sekundære lydverdi, og formålet har vært å se om det finnes noe mønster i bruken av utvidelsestegnene. Jeg har derfor undersøkt bruk av både utvidelsestegn og flerverdiruner i kirke- og byinnskrifter i Norge for å finne ut om det tegnvalget hadde noen sammenheng med stedet runene ble ristet. I tillegg har jeg undersøkt et avgrenset kirke- og bymateriale fra Sverige, samt binderunefunn i Danmark og Sverige, for å se om eventuelle mønstre i tegnbruken samsvarer med funn i det norske materialet. | |