Fysioterapeuters erfaringer med barnekreft

Abstract

Tittel: Fysioterapeuters erfaringer med barnekreft.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan barn med kreft blir fulgt opp underveis og etter endt kreftbehandling av fysioterapeuter.

Problemstilling: “Hvilke erfaringer har fysioterapeuter med oppfølging av barn med kreft og barnekreftoverlevere?”

Metode: Denne studien er basert på kvalitative, individuelle og semistrukturerte intervju med tre fysioterapeuter, om deres erfaringer med oppfølging av barn med kreft. Det ble utarbeidet en intervjuguide, og det ble gjennomført et pilotintervju for å justere denne. Intervjuene hadde en varighet på mellom 45 min og 1,5 t. Dikteringsverktøy ble benyttet under intervjuene og det ble senere utført en systematisk tekstkondensering (STC) for å analysere.

Resultat: Alle fysioterapeutene fulgte opp hvert barn individuelt for å bedre fysisk og psykososial funksjon. De hadde fokus på lek for å skape gode kroppsopplevelser, og uttrykte viktigheten av å få barna raskest mulig tilbake til deltagelse i skole eller barnehage. Informantene mente fritidsaktiviteter kan være positivt for barna, men fortalte at de har lite erfaring med å tilrettelegge for dette. Det kom frem at barna kan ha utfordringer med å forstå sosiale koder, er engstelige og kan føle seg annerledes. Informantene var opptatt av at foreldrene skal få den hjelpen de trenger, men var usikre på om de er de beste til å følge opp dette. Det ble nevnt at tverrfaglig samarbeid er viktig for å skape god informasjonsflyt, og en av informantene mente at det burde være mer tverrfaglighet på etterkontrollene for å få best mulig oppfølging av barna.

Konklusjon: I studien kom det frem at fysioterapeuter bruker ICF for å skape en helhetlig og individuell oppfølging, men vekter nivåene noe ulikt. Det ble foreslått at fysioterapeuter bør ta en mer aktiv rolle i tilrettelegging for barnas deltagelse i fritidsaktiviteter. Foreldre kan ha behov for hjelp, og muligens bør de følges opp på en annen måte enn i dag. Det bør kartlegges om oppfølgingen av barna blir bedre ved mer tverrfaglighet på etterkontrollene.

Title: Physiotherapists' Experiences with Childhood Cancer.

Purpose: The purpose of this study was to investigate how children with cancer are followed up during and after cancer treatment by physiotherapists.

Research Question: "What are the experiences of physiotherapists in the follow-up care of children with cancer and childhood cancer survivors?"

Method: This study was based on qualitative, individual, and semi-structured interviews with three physiotherapists, about their experiences in follow-up care for children with cancer. An interview guide was developed, and a pilot interview was conducted to adjust it. The interviews lasted between 45 minutes and 1.5 hours. A dictation tool was used during the interviews and a systematic text condensation (STC) was performed for analysis.

Results: All physiotherapists individually followed up each child to improve physical and psychosocial function. They focused on play to create positive body experiences and underlined the importance of getting children back to school or daycare as quickly as possible. The informants believed that extracurricular activities could be positive for the children but mentioned having little experience in facilitating this. It was shown that children may face challenges in understanding social codes, feel anxious, and perceive themselves as different. The informants also saw the importance of providing necessary support for the parents with the help they need but were unsure if they were the best ones to take care of them. Interdisciplinary collaboration was considered important for good information flow. One informant suggested that there should be more interdisciplinary collaboration in follow-up appointments to ensure the best possible support for the children.

Conclusion: The study revealed that physiotherapists use the International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) to provide comprehensive and individualized care, although they may prioritize the levels of ICF differently. It was suggested that physiotherapists should take a more active role in facilitating children's participation in extracurricular activities. Parents may need assistance, and perhaps their follow-up should be done differently than today. It is recommended to assess whether the children's care improves with more interdisciplinary collaboration in follow-up appointments.