Show simple item record

dc.contributor.advisorAndersen Bjørn
dc.contributor.authorGulestø Freddy
dc.date.accessioned2024-01-02T18:19:21Z
dc.date.available2024-01-02T18:19:21Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:148661736:35655496
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3109425
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractSammendrag Oppgaven tar utgangspunkt i et fiskeri prosjekt på Filippinene i perioden 2009 -2015, der undertegnede var både Investor, var sterkt delaktig i prosjektet. Min far var oppfinner og et ønske om å få testet ut teinen Stina Flexi®, se om det var et marked for teinen var grunnlaget for prosjektet. Prosjektet var inndelt i flere faser: • Studie 2009 -2010, undersøkte hvilken redskaper som ble brukt der og spesielt teiner. Hadde også en del møter med lokale myndigheter, BFAR (fiskeri myndighetene) vedrørende teinen og et mulig fremtidig prosjekt. • Basert på denne studierapporten ble det i 2010 bestemt å starte prosjekt i Bolinao med fullskala teine fiske. • Det ble bygget mærer for oppforing av fisk som ble tatt med teinene, og investert i tanker i bygget vi leide på land for oppbevaring av levende fisk, hummer. • Etter hvert ble det funnet mer dokumentasjon blant annet en FN Studie(J. W. McManus, 1997); (John W McManus, 1992); (John W McManus, Reyes Jr, & Nanola Jr, 1997) kåret dette til et av Verdens mest overfiskede områder hvor det har vært en del prosjekter som det er kommet lite eller ingen ting ut av. Etter en tid skulle det vise seg at plassen i Bolinao var lite egnet for denne type aktiviteter ettersom om sommeren var det ofte utbrudd av Red Tide og generelt var vannkvaliteten der dårlig som følge av betydelig «milkfish» oppdrett og denne næringen var ikke lov regulert slik som i Norge. Vi klarte å få egg fra stamfisk etter noen år også hummer egg som vi klekket. Tiltros for den dårlige vannkvaliteten klarte vi å dyrke frem noen hummer fra egg og grouper yngel fra fisk vi hadde fanget som små med teinene. Prosjektet i Bolinao gjekk gjennom perioder med stor fiskedødelighet, vi bygget også et nytt klekkeri på en øy i nærheten som dessverre ikke ble noen suksess da ingen viste at disse yngelen vi overførte der måtte ha temperatur på over 20 grader for å overleve ettersom det er vesken i kroppen som virker som isolasjon etter hvert som de vokser og dette førte til at de døde da natte temperaturen ble for lav. På dette tidspunktet hadde vi flere ansatte med universitets utdanning innen fiskeri og mange hadde jobbet med dette før. På andre enden av kaien var Universitetet på Filipinene sin stasjon som også drev og klekket ut en del arter, ingen viste hvorfor de var bare åpent noen mnd. om året (sommeren). Etter en tid måtte vi innse at det ikke var mulig å drive et slikt prosjekt i Bolinao og det ble besluttet og starte opp med oppforing av vill yngel i et område i Santo Thomas, La Union. På dette stadiet hadde vi allerede sett at prosjektet i Bolinao var uten styring og det meste av verdiene var tapt. Etter hvert ble prosjektet der lagt ned og alt av verdier ble flyttet til Santo Thomas. Her gjekk prosjektet greit i en periode og vi kunne bruke teinene til å sortere fisken noe som gav mindre stress og bedre kvalitet. Vi lagde gode rutiner for rapportering og jeg hadde kommunikasjon via webkamera i Norge og kunne styre CCTV kameraene fra min pc. Flere ganger besøkte jeg prosjektet i Bolinao og Santo Thomas. Prosjektet ble avsluttet i 2015 etter at en Tyfon ødela det meste av det vi hadde av verdier i Santo Thomas. Denne oppgaven tar for seg dette prosjektet og prøver å finne svar på hvorfor vi ikke lyktes å nå de målene (samfunnsmål, prosjekt mål) vi satte oss og hvordan dette kan forbedres ved å ta i bruk risikostyring i slike prosjekter.
dc.description.abstractSummary The thesis is based on a fisheries project in the Philippines in the period 2009 -2015, where the undersigned was both an investor, was strongly involved in the project. My father was an inventor and a desire to test the pot Stina Flexi®, see if there was a market for the pot was the basis for the project. The project was divided into several phases: • Study 2009 - 2010 examined which utensils were used there and especially pots. Also had some meetings with local authorities, BFAR (fisheries authorities) regarding the pot and a possible future project. • Based on this study report, it was decided in 2010 to start a project in Bolinao with full-scale pot fishing. • Cages were built for the erection of fish caught with the pots, and invested in tanks in the building we rented on land for storage of live fish, lobster. • Eventually, more documentation was found, including a UN study(J. W. McManus, 1997); (John W McManus, 1992); (John W McManus et al., 1997) named this one of the world's most overfished areas where there have been a number of projects from which little or nothing has emerged. After some time, it turned out that the place in Bolinao was not suitable for this type of activity, as in the summer there were often outbreaks of Red Tide and in general the water quality there was poor as a result of significant "milkfish" farming and this farming was not allowed regulated as in Norway. We managed to get eggs from brood stock after a few years also lobster eggs that we hatched. Despite the poor water quality, we managed to grow some lobsters from eggs and grouper fry from fish we had caught as small with the pots. The project in Bolinao had through periods high fish mortality, we also built a new hatchery on a nearby island which unfortunately was not a success as no one showed that these fry we transferred there had to have temperatures of 20 degrees to survive as it is the water in the body that acts as insulation and protect internal organ as they grow and this led them to dying when the night temperature went too low. At this time, we had several employees with university degrees in fisheries and many had worked with this before. At the other end of the dock was the University of the Philippines' station which also ran and hatched some species, no one knew why they were only open a few months a year (summer). After some time, we had to realize that it was not possible to run such a project in Bolinao and it was decided to start up with the erection of wild fry in an area of Santo Thomas, La Union. At this stage we had already seen that the project in Bolinao was without management and most of the value had been lost. Eventually, the project there was ended, and all of the assets were moved to Santo Thomas. Here the project went smoothly for a period, and we were able to use the pots to sort the fish, which resulted in less stress and better quality. We made good routines for reporting, and I had communication via webcam in Norway and could control the CCTV cameras from my pc. Several times I visited the project in Bolinao and Santo Thomas. The project ended in 2015 after a typhoon destroyed most of our assets in Santo Thomas. This master thesis deals with this project and samples and find answers to why we did not succeed in achieving the goals (societal goals, project goals) we set ourselves and how this can be improved by using risk management in such projects.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleIndustrialisering av oppfinnelse
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record