Samarbeidssoner for spredt avløp i Siljan kommune

Abstract

Avhengig av befolkningstettheten og områdets sårbarhet, benyttes ulike typer renseløsning for avløpsvann i Norge. Der befolkningstettheten er høy, benyttes stort sett større sentraliserte renseanlegg. I områder med spredt bebyggelse benyttes hovedsakelig mindre, desentraliserte, eller spredte renseanlegg.

EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, ble gjort gjeldende gjennom Vannforskriften med ikrafttredelse i 2007. Hensikten med dette direktivet er å «gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene» (Vannforskriften, 2007). I etterkant av dette er det kartlagt miljøstatus i norske innsjøer og vassdrag, hvor halvparten av disse står i fare for å ikke nå miljøkravene. Det viser seg at spredte avløpsanlegg er den fjerde største forurensningskilden.

Flere kommuner har tatt miljøstatusen i sine vassdrag på alvor og startet en omfattende kartlegging av avløpsanleggene i deres områder. Dersom utslippet fra anleggene ikke tilfredsstiller miljøkravene, får anleggseierne pålegg om utbedring. Dette er en betydelig kostnad for anleggseierne. For å motivere anleggseierne vil det i de fleste tilfeller være lønnsomt å gå sammen med naboer, og etablere såkalte samarbeidssoner. Siljan kommune har i 2022 fått politisk vedtatt sin handlingsplan for opprydding av spredt avløp, og på bakgrunn av dette søker denne studien å svare på følgende problemstilling:

Hvordan kan Siljan kommune definere samarbeidssoner for spredt avløp?

Studien undersøker hvordan fire tilsvarende kommuner har løst problemet. Disse kommunene har alle vedtatt handlingsplan for opprydding av spredt avløp. De har kommet godt i gang med, eller ferdigstilt sitt arbeid med tilsyn og de har jobbet aktivt med denne opprydding over en tiårs periode. Videre gjennomfører studien en undersøkelse i Siljan kommune basert på funnene. Det diskuteres hvordan kommunen bør arbeide videre med problemstillingen, spesielt knyttet til tidligfasevurderinger. Det anbefales at kommunen får utarbeidet avløpsplaner for de ulike sonene, og at valg av avløpsløsninger og samarbeidssoner baseres på den økonomisk mest fordelaktige løsningen for anleggseierne.

Et av hovedfunnene i studien er at 100 meter innbyrdes avstand viser seg å være en god tommelfingerregel for hvorvidt en samarbeidssone lønner seg. Det er derimot en rekke faktorer som påvirker totalkostnaden. Det er spesielt tre faktorer som påvirker; 1) Antall husstander; 2) Teknisk løsning og 3) Grøftelengde. Som følge av kompleksiteten er det viktig med god prosjektering. Siljan kommune har 369 registrerte mindre avløpsanlegg. Av disse befinner 54% seg innenfor en innbyrdes avstand på 100 meter fra en eller flere naboer. Det er gjennomført et forenklet forprosjekt i en av sonene, som tar for seg en husklynge på seks husstander og vurderer hvorvidt en samarbeidssone ville vært lønnsom. Dette eksemplet viser at sonen er mer økonomisk fordelaktig sammenlignet med separate løsninger dersom den deles i to soner. Det skyldes i hovedsak teknisk løsning og grøftelengde.

I tillegg til å utarbeide avløpsplaner er det to ting kommunen kan gjøre for påvirke graden av samarbeidssoner, av erfaring fra tilsvarende kommuner. Det er 1) Dialogmøter med fokus på mulige besparelser og viktigheten av god prosjektering; og 2) Samtidighet av pålegg.

Depending on population density and the vulnerability of the area, several types of wastewater treatment solutions are used in Norway. In areas with high population density, larger centralized treatment plants are primarily used. In areas with scattered settlements, smaller decentralized or scattered treatment plants are mainly used.

The EU Water Framework Directive, implemented through the Water Regulations in 2007, aims to provide a framework for setting environmental objectives to ensure the holistic protection and sustainable use of water resources. Subsequent assessments of the environmental status of Norwegian lakes and watercourses have revealed that half of them is at risk of not meeting the environmental requirements, with scattered wastewater treatment plants being the fourth largest source of pollution.

Several municipalities have taken the environmental status of their watercourses seriously and initiated comprehensive assessments of wastewater treatment facilities in their areas. If the effluent from the facilities does not meet the environmental requirements, the facility owners are required to make improvements. This poses a significant cost for the facility owners. To motivate the owners, it is often cost-effective for them to collaborate with neighbors and establish collaboration zones. In 2022, Siljan municipality had its action plan for cleaning up scattered wastewater approved. Based on this, this study seeks to answer the following research question:

How can Siljan municipality define collaboration zones for scattered wastewater?

The study examines how four similar municipalities have addressed the issue. These municipalities have all adopted action plans for cleaning up scattered wastewater and have made considerable progress or completed their inspection work, actively working on this cleanup over a ten-year period. Furthermore, the study investigates Siljan municipality based on the findings. It discusses how the municipality should continue to work on the research question, particularly in relation to early-stage assessments. It is recommended that the municipality develop wastewater plans for different zones and that the choice of wastewater solutions and collaboration zones be based on the most economically advantageous solution for the facility owners.

One of the study’s main findings is that a 100-meter distance between properties is a good rule of thumb to determine the viability of a collaboration zone. However, there are several factors that affect the total cost. Three factors have an impact: 1) the number of households; 2) the technical solution; and 3) the length of trenches. This underscores the importance of good planning and design. Siljan municipality has 369 registered smaller wastewater treatment plants, with 54% of them located within a 100-meter distance from one or more neighbors. A simplified preliminary project was conducted in one of the zones, focusing on a cluster of six households and evaluating the profitability of a collaboration zone. This example shows that the zone is more economically advantageous compared to separate solutions if it is divided into two zones. This is due to the technical solution and the length of trenches.

In addition to developing wastewater plans, there are two actions the municipality can take to influence the degree of collaboration zones based on experiences from similar municipalities: 1) hold dialogue meetings emphasizing potential savings and the importance of good design; 2) synchronize the issuance of requirements.