| dc.description.abstract | En reduksjon på 55 prosent i klimagassutslipp innen 2030 er blitt vedtatt av EUs medlemsland med Norge. EU-taksonomien, som har som mål å styre bærekraftig økonomisk aktivitet, er et viktig verktøy i denne prosessen. Taksonomien, som er et klassifiseringssystem, definerer bærekraftige økonomiske aktiviteter for ulike typer virksomheter, inkludert eiendomsbransjen. Det er fastsatt flere bestemmelser og krav for oppføring av nye bygninger, renovering, kjøp og ervervelse.
Forskningsarbeidet har undersøkt om EU-taksonomien kan påvirke eiendomsutvikleres valg av bærekraftigstrategi for eiendom. Dette inkluderer holdninger og forventninger ved implementering, respondering på avklarte definisjoner, samt valg av miljøsertifiseringsverktøy. Masteroppgaven er gjennomført ved hjelp av metode-triangulering, som inkluderer litteraturstudie, dokumentanalyse og intervjuer.
Resultatene fra masteroppgaven viser at (1) aktører forventer taksonomien blir førende for bærekraftsrapportering rettet mot eiendom. Respondentene har en positiv holdning til taksonomiens oppsett med terskelverdier, siden dette fjerner muligheten for egenbestemmelse. Studiet har avdekket at det er en stor etterspørsel etter å ha et felles rammeverk for å kunne vise samsvar, der interessenter frykter at uten en felles måte å vise samsvar, vil muligheten for grønnvasking oppstå. Videre viser oppgaven at respondentene har en kritisk holdning til taksonomien rettet mot de tekniske kravene, siden disse er lite tilpasset norske forhold.
(2) Aktører i næringen uttrykker at det er gledelig med avklaringer på definisjonene primærenergi og nesten nullenergibygg. Dette bidrar til at en i større grad kan tilpasse seg taksonomien. Respondenter uttrykker derimot uenighet om definisjonene er gode nok, der et flertall uttrykker en form for skuffelse ved at definisjonene er for lite ambisiøse og gjennomførbare. Dette er spesielt rettet mot at primærenergifaktoren ble satt til 1.
(3) Miljøsertifiseringer vil måtte tilpasse seg taksonomien hvis de ønsker å være relevante for fremtiden. I Norge er BREEAM den mest bruke sertifiseringen, og det utrykkes et ønske at den skal være et verktøy for å kunne vise samsvar med taksonomien i fremtiden. Det er dog en utfordring at BREEAM er en fleksibel sertifisering, mens taksonomien er statisk med absolutte minimumskrav.
Konklusjonen er at taksonomien vil påvirke byggherrers valg av bærekraftstrategi. Den vil påvirke aktørers finansielle og tekniske tilnærming til prosjekter. Taksonomien vil være førende for andre sertifiseringsordninger, og de som evner å vise samsvar med taksonomien for sine eiendommer, vil kunne få økt verdi, leie, attraktivitet, samt redusert nedsiderisiko.
Videre forskning bør undersøke om taksonomien er representativ for å vise et helhetlig, klimatisk bilde sett i norske forhold. I tillegg bør det undersøkes hvordan et felles rammeverk bør utarbeides for å vise samsvar med taksonomien. | |
| dc.description.abstract | EU members, including Norway, have settled upon a 55 per cent reduction in greenhouse gas emissions by 2030. The EU Taxonomy seeks to govern sustainable economic activity and is vital in achieving these goals. The Taxonomy, a classification system, describes sustainable practices for various businesses, including the real estate industry, where several regulations are made for new buildings, refurbishment, purchase, and acquisition.
This research paper has examined whether the EU taxonomy can influence property developers' choice of sustainable strategies for real estate, including attitudes and expectations regarding implementation, response to clarified definitions, and the selection of environmental certification tools. Furthermore, the master's thesis was conducted using method triangulation, incorporating a literature review, a document analysis, and several interviews.
The results of the master's thesis demonstrate three critical aspects. Firstly, stakeholders expect the Taxonomy to become the guiding framework for sustainability reporting in the real estate sector. Respondents have a positive attitude toward the Taxonomy's structure with threshold values, as it removes the possibility of self-determination. This paper has revealed a strong demand for a common framework to demonstrate compliance, as stakeholders fear that greenwashing may occur without a common way to demonstrate compliance. Furthermore, the thesis shows that respondents have a critical attitude toward the Taxonomy's technical requirements, as they are poorly adapted to Norwegian conditions. Secondly, industry stakeholders express satisfaction with the clarification of the definitions of primary energy demand and nearly zero-energy buildings, as it allows for greater alignment with the Taxonomy. On the contrary, respondents disagree on whether the definitions are adequate, with a majority expressing some level of disappointment that the definitions are neither ambitious enough nor fully implemented. This is directed at the primary energy factor being set at 1. Thirdly, environmental certifications must adapt to the Taxonomy to remain relevant. In Norway, BREEAM is the most commonly used certification, and there is a desire for it to be a tool for demonstrating compliance with the Taxonomy in the future. However, a challenge arises from the flexibility of BREEAM as compared to the static nature of the Taxonomy with its absolute minimum requirements.
In conclusion, the Taxonomy will influence building owners' choices of sustainability strategies. It will impact the financial and technical approach of stakeholders to projects. Moreover, the Taxonomy will set the standard for other certification schemes, and those who can demonstrate compliance with the Taxonomy for their properties may potentially benefit from increased value, rent, attractiveness, and reduced downside risks. Further research should be conducted to investigate if the Taxonomy adequately offers an accurate depiction of climate-related aspects within the Norwegian context. Additionally, it should explore how a common framework for demonstrating compliance with the Taxonomy should be developed. | |
