Bruk av NS3451 og NS3456 for FDVU-dokumentasjon

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å få innsikt i hvordan standardene NS3451 og NS3456 påvirker kvaliteten på FDVU-dokumentasjon. Dette har blitt gjort ved å se nærmere på faktorene samspill og bærekraft. For å belyse tematikken har følgende problemstilling blitt formulert: «Hvilken innvirkning har NS3451 og NS3456 på FDVU-dokumentasjon, sett i lys av samspill og bærekraft?»

For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført kvalitativ metode gjennom syv individuelle dybdeintervjuer med ulike aktører fra bransjen, der intervjuene har vært semistrukturert med fokus på standardene, bærekraft og samspill. Det har vært en induktiv og eksplorativ forskningsprosess, der data har blitt innsamlet før teorien har blitt presentert. Dette er gjort ettersom det var nyttig å høre hvilke utfordringer som dukket opp fra bransjens side før tidligere forskning ble involvert, og gjennom dette unngå for mye forutinntatthet hos forsker.

Funnene i oppgaven viser at standardene isolert sett har en positiv innvirkning for FDVU-dokumentasjon. Dog er det blitt belyst en rekke utfordringer, som i sin tur samsvarer med tidligere forskning på temaet. Bruk av standardene varierer, noe som er knyttet til både dårlig tilgjengelighet gjennom Standard Norges forretningsmodell, og at standardene har en dårlig evne til å endre seg etter nye behov og krav som for eksempel bærekraft. I tillegg viser det seg at myndighetskravene er for svake og lite konkrete, noe som igjen går utover kvaliteten og kravene fra standardene. Når det gjelder bærekraft må myndighetskravene bli klarere og tydeligere på hva som faktisk er tilstrekkelig. EU-taksonomien og FDVU-dokumentasjonen kan i utgangspunktet spille hverandre gode. Men taksonomien må bli klarere formulert og implementert gjennom dagens myndighetskrav. Dersom mål om sirkulær økonomi skal nås, må også FDVU-dokumentasjon bli prioritert som en viktig faktor. Myndighetskravene må konkretisere kravene til dokumentasjon, og hvordan taksonomien skal anvendes.

Når det kommer til samspill, er det avdekket behov for større fokus på forventningsavklaring i tidligfasen. Dersom byggherre ikke vet hva de trenger av dokumentasjon, så bør FDVU-personell involveres, og det bør eventuelt brukes en koordinator som kan bidra gjennom hele prosjektet. Videre kommer det frem at det mangler formelle rammer for involvering av FDVU i oppstartsfasen, noe oppgaven konkluderer med at bør bli utformet. I tillegg må levering underveis bli prioritert høyere, og det bør også brukes incentivordninger som dagmulkt for å sørge for at dokumentasjonen blir levert innen tidsfrister, noe som i sin tur vil bidra til at kontrollfasen vil bli bedre og mer effektiv.

The purpose of the master's thesis has been to look at how standards NS3451 and NS3456 affect FM-documentation. This has been done by taking a closer look at the factors of interaction and sustainability. To shed light on the subject, the following thesis has been formulated: "What impact do NS3451 and NS3456 have on FDVU documentation, seen in the light of interaction and sustainability?

To answer the question, a qualitative method has been carried out through seven individual in-depth interviews with various actors from the industry. The interviews have been semi-structured with a focus on the standards, sustainability and interaction. It has been an inductive and exploratory research process, where data has been collected before the theory has been presented. This has been done because it was useful to hear what challenges arose from the industry side before previous research was involved, and through this avoid too much prejudice on the part of the researcher.

The findings in the thesis are based on the fact that the standards in itself work well and have a positive impact. However, several challenges have been highlighted, which in turn correspond to previous research on the topic. Use of the standards varies, which is linked to both poor accessibility through Standard Norway's business model, and the fact that the standards have a poor ability to change according to new needs and requirements such as sustainability. In addition, it turns out that the authority's requirements are too weak and not very concrete, which in turn goes beyond the quality and requirements from the standards. For sustainability, the authority's requirements must become clearer and clearer about what is actually sufficient. The EU taxonomy and the FDVU documentation can basically play well with each other. If the circular economy goals are to be achieved, then FDVU documentation must also be prioritized as an important factor, and in the same way regarding the taxonomy, the authority's requirements must also be improved to make this concrete.

When it comes to interaction, a need has been identified for a greater focus on clarifying expectations in the early phase, and if the client does not know what they should have, then FDVU personnel should be involved, and possibly use a coordinator who can follow through the entire project. Furthermore, research shows that there is a lack of formal frameworks for the involvement of FDVU in start-ups, which should be designed. In addition, delivery along the way must be given a higher priority, and incentive schemes such as daily fines should also be used to ensure that the documentation is delivered within deadlines, which in turn will contribute to the control phase being better and more efficient.