Samspill som gjennomføringsstrategi

Abstract

Gjennomføringen av byggeprosjekter har blitt stadig mer kompleks og usikker. Utviklingen kan ses i sammenheng med stadig strengere miljøkrav, strengere retningslinjer for byggteknisk kvalitet, i tillegg til utfordringer knyttet til høyt konfliktnivå, samt kostnads- og tidsoverskridelser. Som respons på denne utviklingen har samspill blitt et sentralt begrep. Til tross for en økende bruk av samspill som gjennomføringsstrategi, eksisterer det imidlertid mangel på en entydig konseptualisering. Dette medfører forvirring og uklarhet blant aktørene ved implementering. Selv om planlegging for suksess er en utfordrende oppgave, har det høyeste betydning og prioritet for interessentene som er knyttet til prosjektet. På bakgrunn at dette søker oppgaven å besvare følgende forskningsspørsmål: 1) Hva er de sentrale aktørenes oppfatning av motivasjonen for å velge samspill som gjennomføringsstrategi? 2) Hvilke samspillselementer fremheves som de mest betydningsfulle for å sikre måloppnåelse innenfor styringsparameterne sluttkostnad, gjennomføringstid og kvalitet? For å besvare forskningsspørsmålene er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode. En litteraturstudie er gjennomført for å etablere det teoretiske rammeverk for studien. Videre er det gjennomført ti kvalitative intervjuer for å samle relevant empirisk data. Intervjuene er gjennomført med respondenter som inkluderer byggherrerepresentanter, entreprenører og arkitekter. Resultatene av studien indikerer at det foreligger flere potensielle årsaker til byggherrens implementering av samspill. De to mest nevnte motivasjonsfaktorene inkluderer optimalisering av prosjektkvaliteten, og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressursene. Videre utgjør økt kostnadskontroll en annen sentral motivasjon. Redusert konfliktnivå, færre endringsmeldinger samt økt brukertilfredshet trekkes også frem som mulige forklaringer på den økte implementeringen av samspill i prosjektgjennomføringen. Fra litteraturgjennomgangen ble det identifisert seks sentrale samspillselementer som danner utgangspunktet for forskningsspørsmål to. Samspillselementene ble i de kvalitative intervjuene vurdert opp mot styringsparameterne sluttkostnad, gjennomføringstid og kvalitet. Resultatene viser at samlokalisering, felles mål, tidlig entreprenørinvolvering og målpris med bonus/malus er de mest betydningsfulle elementene for måloppnåelse av styringsparameterne. Tildeling basert på økonomisk mest fordelaktig tilbud og åpen bok-økonomi blir ansett som mindre viktig for å sikre måloppnåelse av styringsparameterne. De to elementene skiller seg fra de øvrige fire ved å primært utgjøre et verktøy for byggherrens kontroll. Imidlertid har samspillselementene begrenset påvirkning på selve samspillet mellom partene. Samlet sett viser funnene at det ikke er tilstrekkelig å velge samspill som gjennomføringsstrategi og forvente å dra nytte av alle samspills-elementene. Implementeringen må skje i tråd med prosjektkarakteristikker og motivasjonen bak implementeringen, samt samspills-elementenes gjensidige kombinasjon.

The execution of construction projects has become increasingly complex and uncertain. The development can be attributed to stricter environmental requirements, strict guidelines for building quality, in addition to challenges related to high levels of conflict, as well as cost and time overruns. In response to these challenges, partnering has emerged as a central approache in the construction industry. Despite the widespread use of partnering as an implementation strategy, there is still a lack of a definitive conceptualization of the term. This has led to significant variations in the perception and implementation of partnering. Although planning for success is a challenging endeavour, it has utmost importance and priority for stakeholders associates with the project. This thesis hence seek to answer the following research questions: 1) What factors do key stakeholders in the construction industry perceive as the motivation for implementation of partnering as a strategy?

2) Which partnering elements are considered the most crucial in achieving the goals within the management parameters of final cost, project duration, and quality To answer these research questions, a qualitative research method was employed. A literature review was conducted to establish a theoretical framework for the study. Additionally, ten qualitative interviews were carried out to gather relevant empirical data. The interviews were conducted with respondents that included representatives from clients, contractors, and architects. The results of the study indicate that there are several potential reasons behind the client's implementation of partnering as a strategy. The two most commonly mentioned motivations include optimizing project quality and efficient utilization of available resources. Furthermore, increased cost control represents another key motivation. Reduced conflict level, less deficiencies, and increased user satisfaction are also cited as possible explanations for the increased adoption of partnering. From the literature review, six key partnering elements were identified, forming the basis for the investigation of the second research question. These elements were evaluated against the project management parameters of final cost, project duration, and quality in the. The results reveal that integrates project organization with colocation, shared goals, early contractor involvement, and target price with shared risk are the most significant elements for successfully achieving the measurement parameters. Most economically advantageous tender and open-book accounting are considered less important to ensure the achievement of goals within the management parameters. These two elements differ from the others in that they primarily serve as tools for client control, with limited impact on the actual collaboration between parties. Overall, the findings highlight that choosing collaboration as an implementation strategy is not sufficient to reap the benefits of all identified collaboration elements. The implementation should align with project characteristics, the motivation behind it, and the combination of collaboration elements.