Samanlikning av ferroelektriske eigenskapar i PbZrxTi1-xO3, BaTiO3 og [N(CH3)4][FeBrCl3]

Abstract

Denne teksten skal sjå på fordelane og ulempene ved å bruke supermolekylære ferroelektriske materialer som erstatning for intermolekylære ferroelektriske materialer, som bly zirkonat titanat (PZT) og barium titanat (BTO). Målet med teksten er å vurdera om [N(CH3)4][FeBrCl3] kan bli brukt som ein substituent for andre, mindre miljøvennlige ferroelektriske materialer. Den store ulempen med å bruka PZT som ferroelektrisk materialer, er at dei er giftige for både miljøet og for menneske. Ved syntetisering av BTO trenger man høge temperaturer, ofte mellom 1000 og 1200 grader celsius. Supermolekylære materialer kan vera hybride, og blyfrie, så er derfor mykje betre for naturen, og kan bli brytt ned lettare, sjølv om desse også kan ha negative påverknadar på miljøet. Ferroelektriske eigenskapar skal bli samanlikna individuelt for å ta ein vurdering om [N(CH3)4][FeBrCl3] kan vera eit godt nok ferroelektrisk material.

This paper is looking at the pros and cons in using supramolecular ferroelectric materials as a substitute for intermolecular ferroelectric materials, such as lead zirconate titanate (PZT) and barium titanate (BTO). The objective of this text is to evaluate wether [N(CH3)4][FeBrCl3] could be used as a replacement for less environmently friendly alternatives. PZT is disadvantegous as it contains lead, and BTO needs high temperatures for synthesizing. Supramolecular materials can be hybrid and lead-free, making them better for the environment, and easier to break down, even though they also can have negative impacts on nature. Ferroelectric properties are going to be compared to judge if [N(CH3)4][FeBrCl3] is a good ferroelectric material.