Lærerens autonomi sett i sammenheng med trivsel, depersonalisering og tanker om å slutte i skolen: Hvordan kan man forstå det teoretiske konstruktet autonomi i tilknytning til læreres yrkesutøvelse

Abstract

The management of the Norwegian education system both restricts and expands teachers' autonomy simultaneously. On one hand, standardised student tests and increased mandatory reporting govern teacher practices. However, the current curriculum emphasises that teachers should have significant leeway and the ability to exercise discretion.

This thesis investigates the relationship between six dimensions of teacher autonomy and their implications for health and well-being. In the study, health and well-being are understood as job satisfaction, depersonalisation (burnout), and thoughts of leaving the teaching profession. The dimensions under examination are disciplinary measures, assessment, teaching methods, adapted education, organisation, and content of instruction.

The thesis consists of two parts: a survey among 432 primary school teachers from 30 randomly selected schools in Norway, and a systematic literature review.

The survey results indicate that autonomy related to the organisation and content of instruction is linked to teachers' job satisfaction. Autonomy associated with adapted education is linked to depersonalisation (burnout) among teachers. None of the measured dimensions of autonomy were associated with teachers' thoughts of leaving. The study also does not show any differences between female and male teachers.

The findings suggest that Norwegian teachers perceive themselves to have significant autonomy in their professional practice. The study discusses the possibility that teachers might find it difficult to answer questions about autonomy because they take it for granted. This could imply that Norwegian teachers are independent and exercise their professional discretion in the best interest of their students.

The systematic literature review was conducted to gain a broader theoretical understanding of the construct of autonomy. Key theories in this thesis, the Job Demand-Resources model, and Self-Determination Theory, are widely used internationally. The results of the literature review raise the questions of whether these theories are culturally specific to the Western culture sphere, and thus the implications of using these theories in research. The literature review also highlights that autonomy is rarely examined as a construct with multiple dimensions in contrast to this study.

The research questions in this thesis are rooted in established theories and models from psychology and work-life research and align with an international research tradition focused on teachers' motivation and satisfaction with their profession.

Sammendrag

Styringen av den norske skolen både innskrenker og utvider læreres autonomi på samme tid. På den ene siden styres lærere av standardiserte tester og økte krav om rapportering. Samtidig er dagens læreplan klar på at lærere skal ha et stort handlingsrom, og at de må kunne bruke skjønn.

Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom seks dimensjoner av lærerautonomi og følger for helse og velvære. I studien er helse og velvære forstått som trivsel, depersonalisering (utbrenthet) og tanker om å slutte i læreryrket. Dimensjonene som er undersøkt er disiplineringstiltak, vurdering, metode, tilpasset opplæring, organisering og innhold i undervisningen.

Avhandlingen består av to deler; en spørreundersøkelse blant 432 grunnskolelærere på 30 tilfeldig trukne skoler i Norge, og en systematisk litteraturstudie.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at autonomi knyttet til organiseringen av, og innholdet i, undervisningen har en sammenheng med trivselen til lærere. Autonomi knyttet til tilpasset opplæring har en sammenheng med depersonalisering (utbrenthet) blant lærere.

Ingen av de målte autonomidimensjonene, hadde noen sammenheng med lærernes tanker om å slutte. Studien viser heller ikke noen forskjell mellom kvinner og menn.

Resultatene tyder på at norske lærere opplever å ha stor autonomi i sin yrkesutøvelse, og studien drøfter om det muligens er vanskelig for lærere å svare på spørsmål knyttet til autonomi fordi de tar denne autonomien for gitt. Det kan i så fall tyde på at norske lærere er selvstendige, og at de utøver sitt profesjonelle skjønn til beste for sine elever.

Den systematiske litteraturstudien ble gjennomført for å få et bredere teoretisk forståelse av konstruktet autonomi. Sentrale teorier i denne avhandlingen, Job Demand-Resources og Self-Determination Theory, benyttes i stor grad internasjonalt. Resultatene fra litteraturstudien gjør at det er grunn til å diskutere om disse er kulturspesifikke for den vestlige kultursfæren, og hvilke følger dette får når teoriene skal benyttes i forskning. Litteraturstudien viser også at i motsetning til i denne studien undersøkes autonomi sjelden som et konstrukt med flere dimensjoner.

Problemstillingene i denne avhandlingen har opphav i etablerte teorier og modeller fra psykologi og arbeidslivsforskning, og plasserer seg i en internasjonal forskningstradisjon som har fokus på læreres motivasjon og tilfredshet med eget yrke.