Skrivarane og essayet: Ein studie av fire elevar på Vg3 som skriv og samtalar om essay

Abstract

Denne studien gjer ei kvalitativ undersøking av fire elevar på Vg3 som skriv og samtalar om essay. Gjennom analysar av ei skriveoppgåve, fire essay og fire tekstsamtalar studerer eg korleis arbeidet med norskfagleg essayskriving gir elevane moglegheiter til å utfalde seg som skrivarar. Med LK20 kom sjangrane tilbake, og elevar på Vg3 skal no skrive essay som utforskar og reflekterer over innhald i tekstar (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 14). Essayet er også ein eksamenssjanger, og som eit ledd i fagfornyinga er tilhøvet mellom innhaldet i kompetansemåla og det som blir prøvd til eksamen styrkt (Utdanningsdirektoratet, 2021a, s. 3). I dette ligg det at eksamensoppgåvene kan få ein konkretiserande funksjon som gir rammer til ein elles open sjanger. Spørsmålet er om dette kan gå på akkord med potensialet essaysjangeren har til å femne om ein heilskapleg norskfagleg tekstkompetanse som rommar både identitets- og danningsoppdraget så vel som kulturog kunnskapsdimensjonen i morsmålsfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). Og kva for spelerom får eigentleg skrivaren i møte med sjangeren?

Problemstillinga for studien er: Korleis trer fire elevar i den vidaregåande skulen fram som skrivarar gjennom fire essay og tekstsamtalar?

Skrivarane svarar på ei essayoppgåve som imiterer ordlyden i eksamensoppgåvene som blir gitt våren 2023, og funna frå analysane gir både didaktiske og utdanningspolitiske implikasjonar. Funna og erfaringane frå studien viser at skrivarane ikkje opplever skriveoppgåva sine vedlagte tekstar som relevante. Trass i at dei forstår og kjenner desse godt, blir arbeidet med desse nedprioriterte til fordel for ulike sjølvvalde kulturreferansar. Måten elevane omgår tekstvedlegga på peikar seg ut ei paradoks, sidan bruken av tekstvedlegga har til hensikt å måle skrivarane si leseforståing. Skrivarane grunngjev slike val med opplevinga av subjektiv relevans, og trer fram som interessestyrte, men samstundes sofistikerte og engasjerte skrivarar. Gjennom dette viser dei ein brei tekstkompetanse og evne til å delta i ulike kulturelle diskursar og nyttiggjere seg av eit mangfald av kulturuttrykk i skrivearbeidet sitt. Dette reiser spørsmål ved det faglege utbyttet av å pålegge skrivarane å utforske og reflektere over gitte norskfaglege tekstar. Desse funna gir grunnlag for å drøfte om ein med ei eksamensnær forståing av essayskriving i den vidaregåande skulen risikerer å ikkje anerkjenne personlege aspekt ved essayarbeidet. Studien min viser at det er nettopp er dette som får skrivarane til å blomstre. Argumenta for å sleppe fram- og verdsetjeskrivaren sitt prosjekt ligg i overordna målsetjingar om danning og identitetsutvikling i norskplanane og i den personlege essaysjangeren sin særart.

This master thesis conducts a qualitative study of how senior students in Norwegian upper secondary school write and discuss essays. Through analyses of a writing assignment, four essays and four text-based conversations, I examine how the practice of essay writing provides opportunities for students to develop as writers. With the introduction of the new National Curriculum LK20, genres made a comeback. Students are now required to write essays that explore and reflect upon the content of other texts (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 14). The essay is also an examination genre, and as part of the reform, the relationship between the content of competence goals and the competence that is tested in exams has been strengthened (Utdanningsdirektoratet, 2021a, p. 3). This suggests that examination tasks can serve a concretizing function that provides structure to an otherwise open genre. The question arises whether this can conflict with the potential for encompassing a broad text competence, accomodating both identity, cultural and knowledge related values and dimensions in the Norwegian subject (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 2). How can the essay genre facilitate students personal as well as educational self-realization?

The main research question is: How do four upper secondary school students emerge as writers through four essays and text conversations?

The writers in this study respond to an essay task that resembles the wordings of the exam task for the essay genre in the spring of 2023, and the findings from the analyses give both didactic and educational policy implications. This study shows that the writers tend to not find the texts attached to the writing task personally relevant. Despite their understanding and familiarity with these, they are deprioritized in favor of various selfselected cultural references. The way they avoid the attached texts highlights a paradox, given that the texts are intended to measure reading comprehension. The writers justify such choices with perceived subjective relevance, and they emerge as interest-driven yet sophisticated and engaged writers. Through this, they demonstrate a broad text competence and the ability to participate in various cultural discourses through a diversity of cultural expressions. This raises questions about the benefit of requiring writers to explore and reflect on pre-selected texts. This study implies that examoriented understandings of essay writing in upper secondary school risks not acknowledging personal aspects of essay work. My study finds that it is these elements that enable the writers to unfold. The arguments for allowing and valuing the writers project can be found in the overarching goals of the Norwegian subject regarding identity and cultural education as well as the distinctiveness of the personal essay genre.