Show simple item record

dc.contributor.advisorDanielsen, Jørgen
dc.contributor.advisorSkovereng, Knut
dc.contributor.authorVik, Marte
dc.date.accessioned2023-07-28T17:19:38Z
dc.date.available2023-07-28T17:19:38Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:140235927:22768060
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3081815
dc.description.abstractBakgrunn: I skøytestil i langrenn er det spekulasjoner om fordeler ved å bruke enten G2- eller G3- teknikk, spesielt i moderat oppoverbakke med lav fart, hvor begge teknikkene favoriseres omtrent likt. Likevel, er det noe uklarhet i både praksis og forskning om effektivitet (gross efficiency; GE) eller andre fysiologiske variabler differensierer mellom G2 og G3, eller om forskjellene skyldes stigning, teknikk eller arbeidsrate. Formål: Å undersøkte mulige forskjeller mellom G2 og G3, i GE og i forholdet mellom metabolsk rate og arbeidsrate, ved to stigninger, konstant hastighet, og over en rekke arbeidsrater, hvor arbeidsraten var lik over stigninger. Metode: 12 langrennsløpere (alder 23.8 ± 2.9, kroppsvekt 73.1 ± 4.3, høyde 179.3 ± 4.8) utførte 12 drag på rulleski på tredemølle, med både G2- og G3- teknikk ved to stigninger (4% og 8%) og tre intensiteter (blokker), med konstant hastighet. Arbeidsraten ble regulert av et spesiallaget system, slik at tre intensitetsnivåer ble satt ved å regulere trekkraften og arbeidsrate, samt opprettholde like arbeidsrater ved begge stigningene. Hvert drag hadde en varighet på 4 minutter, med en to-minutters pause imellom. Blodlaktatkonsentrasjon og opplevd grad av anstrengelse ble målt etter hvert drag, mens oksygenopptak, respiratorisk utvekslingskvotient, minuttventilasjon og puls ble målt kontinuerlig. Resultat: For hver BLOKK (1, 2 og 3) var G2 var mer effektiv enn G3 ved både 4% og 8% stigning (~0.4%pts, p<.01; stigning- x teknikkinteraksjon, p>.2). GE var også høyere ved 4% enn ved 8% stigning (~0.2%pts [0.0, 0.4], p<.05). I tillegg ble det funnet en signifikant interaksjonseffekt mellom teknikk og arbeidsrate ved begge stigningene (p<.05), hvor forskjellene i GE ble redusert ved de høyeste arbeidsratene. G2 induserte en generell lavere fysiologisk respons enn G3. Konklusjon: Resultatene i denne studien indikerer at G2 var mer effektiv enn G3 under submaksimale drag i langrenn ved både 4% og 8% stigning. Imidlertid så denne forskjellen ut til å avta ved høyere arbeidsrate.
dc.description.abstractBackground: In skating style cross-country (XC) skiing, there is speculation of the benefits of using either the G2 or G3 technique, especially in moderate uphill terrain with low speed, which may favor both techniques approximately equally. However, in both practice and research, it is not fully clear whether gross efficiency (GE), or other physiological variables differ between G2 and G3, or whether differences are due to incline, technique, or work rate (WR). Purpose: To investigate possible differences between G2 and G3 in GE and in the metabolic rate – WR relationship at two inclines, constant speed, and across a range of WRs, with equal WR across inclines. Methods: 12 XC skiers (age 23.8 ± 2.9, body mass 73.1 ± 4.3, height 179.3 ± 4.8) performed 12 trials consisting of G2 and G3 treadmill roller ski skating at two inclines (4% and 8%), three intensities, and at a constant speed. WR was regulated by a purpose-made pulley system, and by regulating pull force and WR, three intensity levels (blocks) were established as well as enforcing equal WRs at the two inclines. Each trial lasted 4 minutes, with a two-minute break in-between. Blood lactate concentration and rated perceived exertion were measured after each trial, while oxygen uptake, respiratory exchange ratio, minute ventilation, and heart rate were measured continuously. Results: At each BLOCK (1,2 and 3), G2 was more efficient than G3 at both 4% and 8% incline (~0.4%pts, p<.01; incline x technique interaction, p>.2). GE was also higher at 4% than 8% incline (~0.2%pts [0.0, 0.4], p<.05). Moreover, a significant interaction effect between technique and WR was found at both inclines (p<.05), where differences in GE diminished at the highest WRs. G2 induced an overall lower physiological response than G3. Conclusion: The results of this study indicate that G2 was more efficient than G3 during submaximal skiing at both 4% and 8% incline. However, this difference appears to diminish at higher WRs.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleMetabolic Rate and Gross Efficiency in G2 and G3 Roller Ski Skating: Effect of Incline and Work Rate
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record