Prikketeikning som uttrykk for usynleg materie på småtrinnet

Abstract

I denne oppgåva vart elevar på 4. trinn inviterte til å bruke prikkar til å teikne ulike kvardagsfenomen relatert til usynlege materie i kjemi. Målet er å sjå korleis prikketeikning kan hjelpe elevane å uttrykkje seg. Eg tok for meg korleis teikning kan bli brukt som eit verktøy for elevar for å uttrykkje seg, og har problemstillinga: «Korleis kan elevar på 4. trinn bruke prikketeikning for å uttrykkje tankane sine rundt ulike usynlege kvardagsfenomen?». For å finne ut dette har eg formulert fire forskingsspørsmål: 1) Korleis har elevar uttrykt seg ved prikketeikning i oppgåver om usynlege fenomen? 2) På kva måte kan prikketeikning hjelpe eleven å vise tenkinga si? 3) Korleis kan prikketeikning hjelpe læraren å få innsyn i eleven si naturvitskapelege forståing rundt ulike kvardagsfenomen? 4) I kva grad kan tekst og samtale med eleven tilføre meining til teikningane deira?

Tjue elevar i 4.-klasse fekk 5 teikneoppgåver inspirert av oppgåvene utvikla innan teikning saman med elevar (James, 2019) og kjemididaktisk forsking på barn sine idéar om fenomen på dette alderstrinnet (Allen, 2020; Smith & Plumley, 2016; Smith et al., 2006). Det blei så gjennomført samtale med 5 av elevane. Desse resultata blei brukt for å svare på problemstillinga og forskingsspørsmåla.

Det blei gjort fleire interessante funn ved å bruke prikketeikning som verktøy for å uttrykkje tankane sine rundt usynlege fenomen. Elevane brukte teikningane aktivt i forklaringane sine, og dei klarte å kommunisere ganske vanskelege og omfattande idear på ein enkel måte. Dette gjorde det enklare for vaksne å forstå idéen deira. Teikningane hadde stor variasjon i form, storleik, farge, posisjon og tettleik, og viste fleire tankar rundt fenomena. Det viste både interaksjon mellom ulike element i teikninga, samt rørsla dei hadde. Variasjonen var også med på å skape usikkerheit rundt kva elevane ønska å visualisere med prikkane. Tekst til oppgåvene og samtalen i etterkant tilførte mykje, då det var med på å oppklare og utdjupe teikningane. Det var viktig å lese ei elevteikning med ope sinn, då dei kan ha heilt andre tankar ved teikninga si enn ein kan tru ved første augekast. Generelt sett var det viktigaste funnet at prikketeikning såg ut til å vere eit godt verktøy for elevar å uttrykkje seg.

In this writing, 4th grade students had been invited to use dots to represent different dayto-day phenomena related to invisible matter in chemistry. The goal is to see how dotdrawing could be used as a tool for the students to express themselves. I took it upon me to research how drawing could be used as a tool for the students to express themselves and have the following research problem: “How could students in the 4th grade use dotdrawing to express their ideas around different, invisible, day-to-day phenomena?”. To find an answer I have formulated the following four research questions: 1) How have the students expressed themselves through dot-drawing in exercises about invisible phenomena? 2) In what way could dot drawing help the students show their thinking? 3) How could dot drawing help the teacher gain insight into the students’ scientific understanding of the different day-to-day phenomena? And 4) To what degree could a text and a conversation with the students add meaning to their drawings?

Twenty students in the 4th grade received 5 drawing exercises inspired by the studies developed in the field of drawing with students (James, 2019), and chemistry education research carried out on this specific age group’s ideas about phenomena (Allen, 2020; Smith & Plumely, 2016; Smith et. al. 2006). Afterwards, a conversation was carried out with 5 of these students. The results were used to answer the research problem and questions.

Several interesting findings were discovered by using dot-drawing as a tool to express thoughts about invisible phenomena. The students used the drawings actively in their explanations and managed to communicate quite difficult and comprehensive ideas in a simple manner. This made it easier for the adults to understand their ideas. The drawings had huge variations in form, size, colour, position, and density, and showed different ideas surrounding phenomena, such as the interactions between the different elements and their movements in the drawing. The variation also contributed to uncertainty as to what the students wished to represent with the dots. The added texts and conversations afterwards added a lot, as it contributed explanations of and elaborations on the drawings. It was important to analyse each of the students’ drawings with an open mind, as they could have a completely different way of thinking about their drawings than what one could assume at first sight. Generally, the most important finding was that the drawings seem to be a good tool for the student to express themselves.