Bak servitørenes smil: Håndtering og opplevelse av seksuell trakassering fra kunder
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080054Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Temaet for denne masteroppgaven er mannlige og kvinnelige servitørers forståelse og håndtering av uønsket seksuell oppmerksomhet fra kunder. Denne oppgaven baserer seg på et kvalitativt forskningsdesign, og har brukt dybdeintervju som metode. Det ble utført individuelle intervjuer med fire gutter og seks jenter. Problemstillingen i denne oppgaven er: «Hvordan opplever og håndterer mannlige og kvinnelige servitører seksuell trakassering fra kunder på arbeidsplassen, og hvorfor håndterer de det på denne måten?».
Mitt teoretiske rammeverk består av Arlie Hochschilds emosjonssosiologi, Heinrich Popitz maktperspektiver, Goffmans rolleteori og symbolske grenser av Michéle Lamont og Virág Molár, samt kollektiv mestringsstrategi av Marek Korczynski.
Det er tydelig at arbeidsplassen og alle faktorer innenfor arbeidet er med på å påvirke hvordan servitørene forstår og håndterer trakasseringen. Servitørene oppfatter at henvendelsene er en del av jobben. Dette kan blant annet knyttes opp til den hyppige forekomsten av henvendelsene og normalisering av dem. Flere minimaliserer opplevelsen ved å ikke definere henvendelsene som trakassering, og ved å bagatellisere situasjonene og konsekvensene. Flesteparten responderer med emosjonelt arbeid for å ikke ødelegge opplevelsen for kunden, og for å opprettholde en god stemning. De følger følelsesreglene på arbeidsplassen og vil ikke skille seg ut fra de andre kollegaene på arbeidsplassen. Flesteparten smiler og internaliserer opplevelsene, og det er svært få som faktisk konfronterer eller rapporterer henvendelsene. Mange tyr heller til uformelle håndteringsmekanismer. Studien viser at servitørene ser på seksuell trakassering som normalisert og videre normaliserer det gjennom forståelse og håndtering. Temaet er sosiologisk relevant da det synliggjør hvordan makt, roller og emosjoner spiller inn i individers håndteringsprosesser og oppfatninger på arbeidsplassen. Dette er en sentral arena for flere unge individer, som også er spesielt sårbare. The topic of this master´s thesis is the understanding and handling of unwanted sexual attention from costumer by male and female waitstaff. This thesis is based on a qualitative research design and has utilized in-depth interviews as the method. Individual interviews were conducted with four boys and six girls. The research question of this thesis is: “How do male and female waiters experience and handle sexual harassment from customer in the workplace, and why do they handle it in this manner?”.
My theoretical framework consists of Arlie Hochschild´s sociology of emotions, Heinrich Popitz´s perspectives on power, Goffman´s role theory, and symbolic boundaries by Michèle Lamont and Virág Molár, as well as collective coping strategies by Marek Korczynski.
It is evident that the workplace and all factors within the work environment contribute to how the waitstaff understand and handle harassment. The waitstaff perceive these advances as part of the job. This can be attributed, among other things, to the frequent occurrence of such advances and their normalization. Many minimize the experience by nit defining the advances as harassment and by trivializing the situations and consequences. The majority respond with emotional labor to avoid spoiling the customer´s experience and to maintain a pleasant atmosphere. They adhere to the emotional rules of the workplace and do not want to stand out from their colleagues. Most of them smile and internalize the experiences, with very few actually confronting or reporting the advances. Many resort to informal coping mechanisms. The study shows that the waitstaff view sexual harassment as normalized and further normalize it through their understanding and handling. This topic is sociologically relevant as it highlights how power, roles, and emotions influence individuals ‘coping processes and perceptions in the workplace. It is significant arena for many young individuals who are particularly vulnerable.