| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker opprettelsen av og rollen til Norges Tekniske Høyskoles Fond fra 1910 til 1940. Undersøkelsen følger to røde tråder. Den første tråden ser på diskursanalyse i forbindelse med Stig Kvaal sine teoretiske rammer for norske fond og diskursposisjonene til stat, industri og vitenskap. Diskursene rundt fondet baseres på materiale hentet fra debatter i Stortinget, brev fra fondsstyremedlemmene samt avisartikler fra Teknisk Ukeblad. Oppgaven gir uttrykk for at posisjonene som Kvaal tegner opp er noe løse og kombineres ofte. Av professorene i fondsstyre ble rollen som et landsfond påtatt for å kunne få statlig støtte. Reaksjoner fra industriens representanter i styret ga uttrykk for at fondet fraskrev seg det ansvaret et landsfond har. Denne rollefordelingen var ikke like avklart i perioden som inndelingen til Kvaal skal ha det til. I tillegg, diskuterte fondsmedlemmene hvilken type forskning fondet skulle støtte. I perioden var det en forstått forskjell mellom teoretisk grunnet forskning og den mer praktisk-eksperimentelle forskningen. I dag brukes begrepene grunnforskning og anvendt forskning som antyder et tydelig begrepsmessigskille. Og sistnevnte var en av formålene til at Lauritz Jenssen Dorenfeldt ønsket å opprette et fond.
Den andre røde tråden undersøker fondets bevilgninger og hvem de gikk til. Her utforsker jeg hvilke forskning som fikk mest støtte av Høyskolefondet, og påfølgende hvilken forskning som var sterkest på NTH i mellomkrigstiden. Ved hjelp av begrepene grunnforskning og anvendt forskning belyser oppgaven forskningen i Norge og internasjonalt. Bruk av et internasjonalt perspektiv i utviklingen av organisering av forskningen eksemplifiserer hvordan organ fra USA og Tyskland ble forsøkt etterlignet. Gjennom Høyskolefondets bevilgninger peker undersøkelsen på at grunnforskningen hadde, med en sterkere forskningstradisjon, lettere for å bygge opp forskningsaktiviteten på NTH. Fondets bevilgninger reiser også flere habilitetsspørsmål for styremedlemmene.
Undersøkelsens konklusjon viser at motivet for at Høyskolefondet skulle likestilles med landsfondene var den nasjonale rollen den tekniske forskningen hadde. Avgreningene for at fondet slet med å oppfylle dette målet kom ved innsamlingens avslutning hvor kapitalen ikke kunne dekke for hele Norges tekniske forskning. Rollen til NTH var av nasjonal viktighet for den anvendte forskningen, men en isolert grunnforskning bidro til at industrien følte seg tilsidesatt. | |
| dc.description.abstract | This thesis examines the formation and role of the Norwegian Institute of Technology Fund from 1910 to 1940. The research follows two central themes. The first theme examines a discourse analysis in conjunction with Stig Kvaal's theoretical framework for Norwegian funds and the discourse positions of state, industry, and science. The discourses surrounding the fund are based on material obtained from debates in the Storting, letters from the fund board members as well as newspaper articles from Teknisk Ukeblad. The thesis expresses that the positions that Kvaal outlines are somewhat loose and are often combined. The professors in the fund board assumed the role of a national fund to receive state support. Reactions followed from the industry's representatives on the board, who expressed that the fund renounced the responsibility which a national fund had. This distribution of roles was not as clear during the period as Kvaal’s categorization describes. In addition, the fund’s board discussed which type of research the fund should support. During the period, there was an understood difference between theoretically based research and a practical-experimental research. Today, the terms basic and applied research are used, indicating a clear conceptual distinction. And the latter was one of the central purposes for which Lauritz Jenssen Dorenfeldt wanted to set up a fund.
The second thread examines the fund's grants and who they supported. Here, I explore which research received the most support from the Norwegian University Fund, and subsequently which research was strongest at NTH in the interwar period. Using the terms basic research and applied research, the thesis sheds light on research in Norway and internationally. The use of an international perspective in the development of the organization of the research exemplifies how the formation of councils from the USA and Germany were tried to be imitated. Through the Norwegian University Fund's grants, the examination points out that basic research had, with a stronger research tradition, an easier time building up research activity at NTH. The fund's grants also raise several questions of incapacity for the board members.
The investigation's conclusion demonstrates that the motive for the Fund to be paralleled with the national funds was the national role that technical research had. The ramifications that the fund struggled to meet this goal came at the end of the fundraiser, where the capital could not cover all of Norway's technical research. The role of NTH was of national importance for applied research but isolated basic research contributed to the industry feeling abandoned. | |
