En analyse av Terence O'Neills selvbiografi og hans framstilling og forståelse av sin egen statsministerperiode

Abstract

Denne masteroppgaven handler om Terence O’Neills statsministerperiode fra mars 1963-mai 1969. I oppgaven tar jeg utgangspunkt i O’Neills selvbiografi, hvor jeg identifiserer hans egen framstilling av sin egen statsministerperiode. Framstillingene som kommer fram i selvbiografien, blir videre brukt til å analysere O’Neills framstillinger i lys av utvalgte hendelser og kategorier fra statsministerperioden.

Det empiriske grunnlaget for denne masteroppgaven er Terence O’Neill sin selvbiografi fra 1972. I tillegg har jeg også brukt digitalt tilgjengelige arkivkilder knyttet til de utvalgte analysekategoriene. Sekundærlitteratur som omhandler perioden, er også å anse som empiri. Jeg har gjennomført en kvalitativ tekstanalyse med innslag av idéanalyse som metodisk inngang for denne oppgaven.

Analysen viser at det er et sprik mellom O’Neills egne vektlegginger og de vektleggingene som finnes i faglitteraturen. I selvbiografien framstiller O’Neill seg selv som en handlingskraftig statsminister og som Nord-Irlands redningsmann. Faglitteraturen beskriver en statsminister som sto i en spagat. På den ene siden var borgerrettsbevegelsen som ønsket slutt på diskrimineringen mot den katolske minoriteten i Nord-Irland. På den andre siden hadde O’Neill sitt eget Ulster Unionist Party, hvor sterke krefter ønsket å holde katolikker og nasjonalister utenfor. O’Neill og faglitteraturen er enige om at de gammeldagse og reaksjonære kreftene og holdningene i Ulster Unionist Party holdt tilbake modernisering og reform i Nord-Irland. Jeg hevder, med bakgrunn i empiri og faglitteratur, at O’Neill også hadde skyld i dette. Summen av manglende evne til å samle partiet, i tillegg til press fra både borgerrettsbevegelsen og den britiske regjeringen gjorde at Terence O’Neill ikke var i stand til å forandre og modernisere Nord-Irland.

This master thesis is about the premiership of Terence O’Neill from March 1963-May 1969. The thesis is based on the autobiography of Terence O’Neill, where I identify his own presentations and viewpoints on his own premiership. The presentations and viewpoints which comes to view in the autobiography, will further be used to analyse O’Neill’s presentations and viewpoints in the light of selected events and categories from the period.

The empirical base for this master thesis is the autobiography of Terence O’Neill from 1972. I have also used digitized available archival sources linked to the analysis categories. Secondary literature about the period is also to be considered as empiricism. I have done a qualitative analysis of text with elements of analysis of ideas as the method for this thesis.

The analysis shows that there is a gap between O’Neill’s own emphases and the emphases which is in the professional literature. In the autobiography, O’Neill presents himself as an energetic prime minister and as the rescuer of Northern Ireland. The professional literature presents a prime minister who stood between two horses. On one side was the civil rights movement, which wanted an end on discrimination against the Catholic minority in Northern Ireland. On the other side, O’Neill had his own Ulster Unionist Party, where strong forces wanted to keep Catholics and nationalists outside. O’Neill and the professional literature both agrees that the old-fashioned and reactionary attitudes in the Ulster Unionist Party held back modernization and reforms in Northern Ireland. I also claim, with base in the empiricism and the professional literature, that O’Neill also had guilt in this. The sum of lacking ability to unite his own party, together with pressure from the civil rights movement and the British government made Terence O’Neill out of ability to change and modernize Northern Ireland.