| dc.description.abstract | Innledning: Tidligere forskning viser at det er behov for ergoterapi innen palliativ behandling, men at det finnes usikkerhet om hva de faktisk kan bidra med. Dette antydes derfor at det er behov for mer kunnskap og tydeliggjøring rundt hva ergoterapeuter faktisk kan bidra med.
Hensikt: med bacheloroppgaven er å samle inn kvalitative data fra ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, om hvordan de arbeider med palliative brukere og deres erfaringer knyttet til det.
Problemstilling: På hvilken måte kan ergoterapeuters kompetanse om aktivitet være betydningsfull for brukere med kort forventet levetid?
Metode: Det ble foretatt fem individuelle intervjuer med kvalitativ tilnærming av fem ergoterapeuter ansatt i kommuner med ergoterapeutstilling. Tematisk analyse ble benyttet for analysen av dataen.
Resultat: Funnene i denne bacheloroppgaven ble inndelt i to temaer, hvor det første har tre subtemaer og det andre har et. Det første hovedfunnet tyder på at ergoterapi er viktig innen palliativ behandling. Det er viktig å tilrettelegge for aktivitet også utenfor hjemmet. Sansing er noe som også ble vektlagt i behandling av palliative brukere. I tillegg anses det betydningsfullt å stille spørsmål knyttet til intimitet og nærhet. I det andre hovedfunnet menes det at palliativ ergoterapi blir for lite brukt og det kommer for sene henvendelser. Det oppleves også at samarbeidspartnere ikke ser ut til å være klar over ergoterapeutens kompetanse.
Konklusjon: resultatet fra denne kvalitative studien tilsier at ergoterapeuters kompetanse om aktivitet er betydningsfull for brukere med kort forventet levetid, noe som også samsvarer med tidligere forskning. Ergoterapeuters kompetanse om å forstå bruker i aktivitet, og behov for aktivitet vektlegges her. De ser bruker i et helhetlig perspektiv og hvilken innvirkning omgivelser kan ha. Samtidig velger de heller å fokusere på hva bruker fremdeles klarer å gjøre, enn hva de har tapt til sykdom. | |
