Metodevalidering av ELISA-metode for sekretoneurin og holdbarhetsstudie for BIOPHACT-prøver

Abstract

Sekretoneurin er en hjertespesifikk biomarkør som er assosiert med biologiske prosesser knyttet til hjertecellekalsium. Høye verdier av sekretoneurin i serum er funnet i pasienter med nedsatt hjertefunksjon og økt risiko for arytmier, samt etter hjertestans forårsaket av arytmi. I forskningsprosjektet BIOPHACT er det ønskelig å undersøke om kortvarig trening påvirker nivået av sekretoneurin i blodet, ved å analysere biobankprøver tidligere brukt til å måle hjertespesifikke troponiner hos friske personer, før trening samt 2, 4 og 6 timer etter trening. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke holdbarheten til biobankprøvene, i tillegg til å utføre en begrenset metodevalidering på ELISA-metoden CardiNor Secretoneurin ELISA Assay kit.

For å validere metoden ble det undersøkt presisjon og riktighet. Dette ble utført ved å analysere paralleller av høye og lave kontroller. Gjennomsnitt ble beregnet for hver parallell, og det ble beregnet CVtotal og CVrepeterbarhet for begge nivå av kontrollene. Målte konsentrasjoner ble også sammenlignet med kontrollenes grenseverdier. Holdbarheten ble undersøkt ved å måle sekretoneurin i de 24 BIOPHACT-prøvene tatt før trening, samt i serumprøver samlet inn fra 50 friske frivillige givere. Nivået av sekretoneurin i de to populasjonene ble deretter sammenlignet ved å regne ut gjennomsnitt, median, laveste og høyeste verdi. Det ble i tillegg undersøkt om populasjonene var normalfordelte ved å tegne kurver for disse, og regne ut skeivhet og kurtose. Som et resultat ble det også utført en t-test, og tegnet data comparison plot.

Resultatene fra metodevalideringen viste at både presisjon og riktighet var innenfor krav oppgitt fra produsenten CardiNor. I holdbarhetsstudien ble det funnet at gjennomsnitt og median var noe ulikt for de to populasjonene. BIOPHACT-prøvene hadde laveste minste verdi, mens høyeste verdi var tilnærmet lik i begge populasjoner. Normalfordelingskurver, samt skeivhet og kurtose, viste at begge populasjoner var normalfordelte, slik at t-test kunne gjennomføres. Resultatene fra t-testen viser at forskjellen mellom gjennomsnittene ikke var signifikante. Det ble dermed konkludert med at metoden hadde god nok kvalitet til å benyttes, og at holdbarheten i biobankprøvene var tilstrekkelig.

Secretoneurin is a cardiac biomarker associated with the biological process related to calcium within the cardiac cells. There have been reported high levels of secretoneurin in serum within patients with reduced cardiac function and increased risk of arrythmias, in addition to patients with cardiac arrest caused by arrhythmia. One of the tasks for the BIOPHACT project is to investigate whether short-term exercise impact the level of secretoneurin in serum, by analyzing biobank samples previously used to measure cardiac troponins in healthy individuals before exercise, and 2, 4 and 6 hours after exercise. The purpose of this study was to explore the durability of the biobank samples, in addition to perform a limited validation of the method in the CardiNor Secretoneurin ELISA Assay kit.

To validate the method, the parameter’s precision and accuracy was calculated. The validation was performed by analyzing parallels of quality control in both high and low levels. For each parallel the mean, CVtotal and CVrepeatability was calculated for both levels. The measured concentrations were compared to the threshold-limits. The study of durability was performed by analyzing the 24 BIOPHACT samples taken before exercise and compared with the samples collected from 50 healthy volunteer donors. The level of secretoneurin in the two populations was compared by calculating mean, median, lowest, and highest values. In addition, the values of each population were plotted into a curve, and skewness and kurtosis were calculated to investigate if the data was normally distributed. As a result, the t-test was performed, and a data comparison plot was made.

The results of the validation showed that both precision and accuracy were within the requirements provided by the producent CardiNor. There are some differences in the calculated mean and median in the durability study. The lowest value was found in the BIOPHACT-population. The highest value was approximately equally high in both populations. By looking at the normal distribution curves and the calculated values of skewness and kurtosis, it was confirmed that the two populations were normally distributed. The results of the t-test demonstrate that the mean from the two populations did not have significant differences. It was concluded that the method had sufficient quality and the durability of the biobank samples were adequate.