Show simple item record

dc.contributor.advisorDingsøyr, Torgeir
dc.contributor.authorHaugen, Arild
dc.date.accessioned2023-05-13T17:19:23Z
dc.date.available2023-05-13T17:19:23Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:136149028:136154901
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3067859
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractI denne masteroppgaven utforskes bruken av agile metoder i store, etablerte selskaper. Agile metoder er et samlegrep for en arbeidsform innen programvareutvikling som vokste frem i overgang til 2000-tallet. Arbeidsformen kom som et motsvar på planstyrt, langsiktig prosjektbasert utvikling av programvare som inntil da hadde dominert bildet. Spesielt fremveksten av internett fordret at man var i stand til å bevege seg raskere og mer fleksibelt i tråd med stadig endrede kundebehov og preferanser. Tidlige brukere av agile metoder var typisk oppstartsselskaper innen programvare for internett. De siste tjue år har imidlertid agile metoder nytt stadig økende popularitet og gjort sitt inntog i selskapstyper og bransjer langt utover det som var den opprinnelige intensjonen. Vi ser i dag at et stort antall store, internasjonale selskaper adopterer denne måten å jobbe på. Dette er selskaper som ikke nødvendigvis bedriver programvareutvikling, i hvert fall ikke som kjernevirksomhet. Det kan gjerne også være selskap som har veletablerte forretningsmodeller som de lever godt av, uten nevneverdig fokus på innovasjon og nyskapning. Likevel adopterer de en metodikk som har som formål å fremme endringsevne og øke utviklingshastighet i omgivelser med stor dynamikk og uforutsigbarhet. Det finnes rikelig med eksempler på slike selskaper som gjør gjennomgripende endringer og investerer tungt i å adoptere agile arbeidsformer. Til tross for dette vil nok kundene til disse selskapene i mange tilfeller hevde at de ikke opplever selskapene som spesielt Den overordnede målsetningen med denne oppgaven er å belyse hvorvidt store, etablerte selskaper kan nyttiggjøre seg agile metoder for å øke verdiskaping. For å komme til bunns i dette starter vi med å måle hvor agile disse selskapene er (RQ1). Spesielt er det lagt vekt på å måle forskjellene i agilitet (grad av agil adferd) i ulike deler av selskapene. Vi går deretter videre med å kartlegge hvilke barrierer man opplever hindrer agil adopsjon (RQ2). Til slutt har vi en målsetning om å avdekke i hvilken grad adopsjon av agile metoder utløser reell verdiskapning for disse selskapene (RQ3). Hovedtilnærmingen i denne oppgaven er kvalitativ kartlegging gjennom intervjuer. Informanter i fem ulike selskaper har blitt intervjuet om agilitet i sine selskaper. Vi har spesielt fokusert på to av disse selskapene, der 7-8 informanter har blitt intervjuet. De tre andre selskapene anses som støttecase, med færre informanter og mindre omfattende intervjuer. Disse brukes for å utfylle og nyansere bildet. Ett av støttecasene er et mindre og yngre selskap, som også er et mer rendyrket programvareselskap. Empirien fokuserer primært på de to første forskningsspørsmålene. Den tredje målsetningen knyttet til verdiskapning er i all hovedsak basert på litteraturstudier. Gjennomgående finner vi at disse store, etablerte selskapene er forholdsvis lite agile til tross for at man investerer mye tid og ressurser for å oppnå agilitet. For samtlige gjelder det også at selskapene som helhet er mindre agile enn sine utviklingsavdelinger. Det ser altså ut til at agilitet går tapt på vegen fra utviklerne til kundene. Vi fant også en rekke barrierer som hindrer disse selskapene i å øke sin agilitet. Et interessant funn her er at mange av disse barrierene har svært sammensatte og komplekse avhengigheter som selskapene har begrensede muligheter for å eliminere. Barrierene er mer et produkt av selskapenes DNA enn mangelfull eller feilslått innføring av den agile arbeidsformen. Typisk er disse selskapene i kraft av sin størrelse og alder, svært komplekse og kjennetegnet av sementerte prosesser, systemer og kultur som er svært krevende å få bukt med. En del av barrierene er også kontekstuelle og ligger utenfor selskapenes kontroll. Her kan regulering og lovpålegg være typiske eksempler. Når det gjelder verdiskapning utløst av agilitet i slike selskaper, er én utfordring at en stor andel av studiene, etter vår mening, har mangler som gjør at man har begrenset belegg for å hevde at agilitet innebærer reell verdiskapning for slike selskaper. Vi vil hevde at målemetodene ofte er tvilsomme, at måleparameterne er mangelfulle og at den resulterende verdiskapningen man trekker frem kanskje ikke er det selskapenes ledelse og eiere vektlegger tyngst. Avslutningsvis i diskusjonen zoomer vi ut og stiller vi et par mer grunnleggende spørsmål; hvis det er slik at store, etablerte selskaper ikke lykkes i å utøve agilitet eller å fjerne barrierene, og verdiskapningen er begrenset eller tvilsom, hvorfor driver man likevel med dette? Vi tror det er en rekke drivere for disse selskapenes agile transformasjon som handler om andre ting enn den opprinnelige intensjonen i Det Agile Manifest. Disse selskapene er avhengig av å tiltrekke seg de beste utviklingshodene og kunne holde på dem. De ønsker også å fremstå som innovative og moderne. Dette vil man ikke lykkes med uten å fornye arbeidsform. Fornyelse er også et stikkord knyttet til endringsevne; vi tror en agil transformasjon uansett vil bidra til å utfordre og bryte opp stivnede og fastgrodde tankesett, prosesser og systemer. Også store, etablerte selskaper er avhengig av å hele tiden være på veg til et nytt og bedre sted, og her kan nok agile metoder være én veg mot dette målet. Men her snakker vi nok om en inkrementell og kontinuerlig endring mer enn en radikal endring av selskapenes adferd. Man kan stille seg spørsmålet om agile metoder en nok en moteretning som konsulentselskapene selger inn til godtroende selskaper for å sikre de neste års inntekter. Forskjellen er uansett at agile metoder er en bevegelse som kommer fra, og omfavnes av, fotsoldatene i programvareindustrien. Dette er nok grunnen til at agile metoder har fått et så stort omfang og over så lang tid. Så kanskje er dette likevel en bra hest å satse på, også for store etablerte selskaper. Oppgavens empiri gir få direkte svar på hvordan man i praksis bør tilnærme seg agile metoder for å optimalisere kost/nytte-verdien. Det må i tilfelle være at mange opplever at endringene kunne vært gjort raskere og mer resolutt. Denne oppgaven har imidlertid en uttrykt målsetning om å fokusere på det resulterende agile oppsettet fremfor prosessen for å komme dit. For å kunne komme med praktiske råd rundt dette må jeg bygge på mine egne refleksjoner og summen av mine erfaringer. Jeg tror hovedprinsippet her er at verdiskapningen fra agile metoder er størst i de delene av selskapene som opererer mest selvstendig og har færrest avhengigheter til andre deler. Gode eksempler her er ulike selvbetjeningsløsninger der kundene kan konfigurere sine produkter, betale og se fakturaer, osv. Det kanskje beste eksemplet her er nettbankene, der kundene kan utføre det meste av tjenester fra sin mobiltelefon. Men man kan også se for seg fullstendige produksjonslinjer som er heldigitalisert og ikke har knytninger til gammeldagse IT-systemer som er underlagt rigide utviklingsregimer. Oppgaven peker på flere områder som egner seg for videre forskning. Det mangler generelt teori knyttet til opplevd agilitet sett fra utsiden av agilifiserte selskaper. Det er også vanskelig å finne forskning rundt variasjoner i agilitet i ulike deler av store, etablerte selskaper og da spesifikt hvordan agilitet avtar på vegen fra utviklingsdel til markedet. Herunder vil det også være interessant å se nærmere på de barrierene som hinder agilitet «å flyte fritt» langs denne ruten, og da spesifikt knyttet til det resulterende oppsettet, ikke til mangelfull innføring av oppsettet. Til slutt er det ønskelig å finne frem til en mer vitenskapelig tilnærming for å måle reell verdiskapning gjennom agil transformasjon, men målt som opplevd verdiskapninger for ledelse, eiere og eksterne interessenter som kunder og leverandører.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEffekten av agile metoder i store, etablerte selskaper - Kvalitativ multi-case studie av utvalgte relevante selskaper
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record