Av mange hogg vert øksa sløv. Ei biografisk analyse av deponerte økser i bronsealder i Rogaland.

Abstract

Somme arkeologiske funn ber preg av å ha vore nedlagt intensjonelt i myrer, vatn, elvar og i jord. Desse funna vert kalla depotfunn. Depot er ein mykje diskutert funnkategori, og frå 1800-talet til i dag har ein forsøkt å forstå fenomenet. I Rogaland finn vi spektakulære bronsegjenstandar frå depot i bronsealder, og somme av desse er økser. Denne oppgåva tar for seg biografiane til dei deponerte øksene frå Rogaland i bronsealder i ei gjenstandsanalyse, og bruker biografiane for å belyse depotskikken. Analysen av øksene viser mønster og handlingar i materialet som også kan gjelde for depotskikken. Analysen viser føretrekte material og gjenstandar nytta i depotskikken i Rogaland, ho viser mønster i kontekst og handsaming spesifikt for somme gjenstandar og material. I forkant av deponering kan det virke som ein bruker tid på å velje ut depotstad og gjenstand, og materiale i gjenstanden speler også inn. Når ein så skal deponere har ein i mange tilfelle utført eit ritual før deponering. Det rituelle og praktiske vert ofte blanda. At depot inkluderer ritual treng ikkje å ekskludere at det har vore eit forråd. Verdslege forhold har òg påverka depotskikken, som viser fleksibilitet. Deponering er ein skikk med ulike funksjonar, men som tydeleg har vore ritualisert og er nøye gjennomtenkt.

Hoards are much discussed, and from the 19th century until today we have tried to understand the phenomenon. In co. Rogaland, Norway, spectacular hoards have been found from the bronze age, and some of these are axes. This thesis aims to investigate the biographies of the axes in an artefact analysis, and through the biographies understand more about the practice of hoarding. The analysis of the axes revealed patterns and actions connected to the artefacts, that could also be part of the practice of hoarding. Certain materials and artefacts were favored above others, actions seen in regard to context, the treatment of some materials and artefacts. What was found in the analysis then was interpreted using agency theory. Before the deposition of the artefacts could take place, the place and the artefacts and material are carefully chosen. The analysis shows that rituals are then performed. The ritual and the practical are often combined in the material, one not excluding the other. Societal change has also affected the practice of hoarding, and it proves to have been flexible to these changes. Overall, the practice of hoarding in Bronze age Rogaland is a practice with different functions, but it is clear that it has been well thought out as well as ritualized.