Entreprenørstyrt prosjektering - Erfaringer fra to samspillsprosjekter

Abstract

Den voksende bygge- og anleggsbransjen står overfor en utvikling der nye prosjekter stadig vokser i størrelse og kompleksitet. Samtidig møter bransjen kritikk for dårlig ytelse og lav produktivitet. Noen av årsakene til dette er dårlig samarbeid og lite effektive metoder og prosesser. Typiske problemer som oppstår er forsinkelser, kostnadsoverskridelser og manglende kvalitet. En av måtene å møte utfordringene på er å prøve ut nye gjennomføringsmodeller og metoder, deriblant samspill. Stadig flere prosjekter benytter gjennomføringsmodeller med samspill, og det har fått mye oppmerksomhet i litteraturen de siste årene. Likevel er det flere aspekter som ikke er dekket, og det finnes mange kunnskapshull. Blant annet er det behov for å kartlegge erfaringer med entreprenørstyrt prosjektering i samspillsprosjekter, se på hvilke effekter det har på prosjekters prestasjon, samt studere hvordan samspillsvirkemidler forbedres og videreføres mellom prosjekter. Denne masteroppgaven tetter noen av kunnskapshullene ved å besvare tre forskningsspørsmål:

1. Hvordan er entreprenørstyrt prosjektering gjennomført på Trondheim Sentralstasjon sammenlignet med ZEB-lab? 2. Hva er erfaringene med entreprenørstyrt prosjektering? 3. Hvilken effekt har entreprenørstyrt prosjektering på kostnadsutvikling og samarbeidsklima?

For å besvare forskningsspørsmålene ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse som omfattet litteraturstudie og casestudie. Casestudien tok for seg de to prosjektene ZEB-lab og Trondheim Sentralstasjon, og det ble gjennomført dokumentstudie og åtte semi-strukturerte dybdeintervju. ZEB-lab og Trondheim Sentralstasjon ble valgt som caseprosjekter fordi store deler av gjennomføringsmodellene deres ligner på hverandre, og den samme totalentreprenører har styrt prosjekteringen i begge. Samtidig har prosjektene veldig ulike karakteristikker, og er gjennomført med noen års mellomrom.

Det ble funnet mange likheter i hvordan entreprenørstyrt prosjektering er gjennomført på ZEB-lab og Trondheim Sentralstasjon, til tross for at byggherrene i de to prosjektene hadde ulike tilnærminger til den entreprenørstyrte prosessen. Det ble identifisert en rekke nøkkelelementer i prosjekteringen, der mange var felles for begge prosjektene. Det har imidlertid skjedd stor utvikling i flere av virkemidlene, og det er svært viktig at alle prosjektdeltakerne har samme forståelse av virkemidlene og funksjonene de har. Dette kan oppnås ved grundig opplæring alle prosjektdeltakerne, også de som har tidligere erfaring fra lignende gjennomføringsmodeller.

Det ble identifisert syv fordeler og seks ulemper med entreprenørstyrt prosjektering. Fordelene er at entreprenøren kommer tidlig inn med sin kompetanse, og tar med fokus på byggbarhet og kostnader inn i prosjekteringen og utviklingen. I mange tilfeller har entreprenøren bedre kapasitet til å styre prosjekteringen, i tillegg til mer erfaring fra lignende prosjekteringsprosesser. I tillegg kan det gi enklere og tydeligere grensesnitt, annerledes og mindre risiko og risikoprising, samt mer forutsigbarhet i økonomien. Flere av fordelene samsvarer med det tidligere forskning har pekt på som suksessfaktorer med prosjekteringsledelse. Felles for flere av de identifiserte fordelene er at de bidrar til kontinuitet i hele gjennomføringsfasen. Ulempene med entreprenørstyrt prosjektering er at kreativiteten kan begrenses, entreprenøren bruker mye ressurser i en tidlig fase og det er i tillegg ekstra påslag på rådgivertimene. Byggherren får mindre styringsmulighet, men er samtidig den som kjenner de prosjektutløsende behovene og målene best. Det blir også mindre direkte kontakt mellom byggherren og de prosjekterende. Negative effekter som følger av ulempene som ble identifisert kan imidlertid reduseres av samspillet og tilhørende virkemidler.

Resultatene indikerer at entreprenørstyrt prosjektering har bidratt til bedre kontroll på både samarbeidsklima, kostnader og kostnadsutviklingen. Det gir imidlertid ikke full kontroll, og både de involverte personene og forhold som ligger utenfor prosjektets kontroll vil påvirke uansett hvilken aktør som styrer. For å håndtere dette hadde flere av samspillsvirkemidlene stor betydning.

The ever-growing construction industry is facing a development where new projects are constantly growing in size and complexity. At the same time, the industry faces criticism for poor performance and low productivity. Some of the reasons for this are poor collaboration and ineffective methods and processes. Typical problems that arise are delays, cost overruns and lack of quality. One of the ways to meet the challenges is to try out new implementation models and methods, including Partnering models. An increasing number of projects use Partnering as Project Delivery Model, and this has in recent years received a considerable amount of attention in the literature. Nevertheless, there are several aspects that are not covered, and numerous knowledge gaps exist. Among other things, there is a need to survey contractor-led building design process in partnering projects, examine the effects it has on projects' performance, as well as study how collaboration tools are improved and continued between projects. The purpose of this master's thesis is to close some of the knowledge gaps by answering three research questions:

1. How is the contractor-led building design process carried out at Trondheim Central Station compared to ZEB-lab? 2. What are the experiences with contractor-led building design processes? 3. What effect does the contractor-led building design process have on cost development and the collaborative climate?

In order to answer the research questions, a qualitative research including a literature study and a case study was carried out. The two projects ZEB-lab and Trondheim Central Station were subjects to the case study, and a document study and eight semi-structured in-depth interviews were carried out. ZEB-lab and Trondheim Central Station were chosen as case projects because large parts of their Project Delivery Models are similar, and the same general constructor managed the building design process in both, with a few years between. At the same time, the projects have very different characteristics.

Many similarities were found in how the contractor-led building design processes are carried out at ZEB-lab and Trondheim Central Station, despite the fact that the project owners in the two projects had different approaches to the contractor-led process. A number of key elements were identified in the design process, many of which were common to both projects. However, there has been considerable development in several of the elements, and it is very important that all project participants have the same understanding of the elements and their functions. This can be achieved through thorough training of all project participants, including those who have previous experience from similar Project Delivery Models.

Seven advantages and six disadvantages of contractor-led building design process were identified. The advantages are that the contractor´s expertise is involved early, and the contractor´s focus on constructability and costs is included in the planning and development phase. In many cases, the contractor has more capacity to manage the design, in addition to previous experience from similar design processes. Contractor-led building design can also provide a simpler and clearer interface, different and less risk and risk pricing, as well as more predictability in the economy. Several of the benefits correspond to what previous research has pointed to as success factors with building design management. Common to several of the identified benefits is that they contribute to continuity throughout the implementation phase. Negative effects resulting from the disadvantages that were identified can be reduced by the Partnering model and associated elements. The disadvantages of contractor-led building design are that creativity can be limited, the contractor uses a lot of resources in an early phase and there is also an additional surcharge on the consultant's hours. The client gets less control, even though the client knows the project-triggering needs and goals best. There will also be less direct contact between the client and the designers. Negative effects resulting from the disadvantages that were identified can, however, be reduced by the interaction and associated measures.

The results indicate that contractor-led building design has contributed to better control of both the collaborative climate, costs and cost development. However, it does not provide full control, and both the people involved and circumstances beyond the project's control will affect regardless of which actor is in charge. In order to deal with this, several of the collaboration elements were of great importance.