Biodiversity impact assessment of the aquaculture industry in Norway - a company level application

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan oppdrettere av laks og ørret i Norge påvirker det biologisk mangfoldet. Vi bruker offentlig tilgjengelige data fra 2016 til 2021 og biologisk mangfold-variablene lakselus, rømminger, sykdommer, bunnundersøkelser og lusebehandlinger fra de 36 største oppdrettsselskapene i Norge. Ut i fra disse dataene rangerer vi hvilke selskaper som presterer best og dårligst innen biologisk mangfold og de relaterte påvirkningsvariablene gjennom perioden. Vi bruker en ikke-veiledet klyngetilnærming for å klassifisere selskapene basert på deres påvirkning på biologisk mangfold, før vi aggregerer antall ganger et selskap havner i hver klynge for å rangere og sammenligne selskaper mot hverandre. Vi finner at selskaper som opererer i de nordlige produksjonsområdene i Norge presterer bedre på biologisk mangfold enn selskaper som har sin virksomhet i sør og vest. Disse resultatene kan hovedsakelig forklares med lakselustall og sykdomsutbrudd, hvor oppdrettere i nord har en geografisk fordel grunnet lavere vanntemperatur og større avstand mellom lokaliteter. Når vi videre deler datasettet vårt i to regioner, en for produksjonsområde 1-6 i sør og en for produksjonsområde 7-13 i nord, viser det seg at de større børsnoterte lakseoppdrettsselskapene presterer meget godt i begge regioner. Via en regresjonsanalyse finner vi også at det er andre biologisk mangfold-variabler som får større innflytelse når vi deler datasettet mellom sørvest og nord kontra den landsomfattende sammenligningen. Avslutningsvis undersøker og diskuterer vi kvaliteten på de rapporterte tallene vi bruker som underliggende data for biologisk mangfold-variablene. Samlet sett bidrar våre funn til den økende litteraturen innen konsekvensvurderinger av biologisk mangfold ved å utvikle et vurderingsrammeverk på selskapsnivå skreddersydd for norsk havbruksnæring, og våre resultater belyser viktige mønstre for påvirkning på biologisk mangfold fra oppdrettsbransjen.

This thesis investigates the biodiversity impact of aquaculture companies in Norway. By utilizing publicly available data from 2016 to 2021 on the biodiversity impact variables sea lice, escapes, diseases, bottom conditions and lice treatments from the 36 largest salmon farming companies in Norway, we find which companies that have the best and worst impact on biodiversity and the different impact variables during that period. We apply an unsupervised clustering approach to classify the companies based on their biodiversity impact performance before aggregating the number of times a company ends up in each cluster to rank and compare the companies against each other. We find that companies operating in the northern production areas in Norway perform better on our biodiversity impact variables than the companies operating in the southwestern production areas. These results can be explained mainly by sea lice numbers and disease outbreaks, where salmon farming companies in the north have a geographical advantage due to lower sea temperature and density of localities. When we split our data into two regions, one for production areas 1-6 in the south and one for production areas 7-13 in the north, we find that the larger and publicly traded salmon farming companies perform especially well. Through a regression analysis, we also find that other biodiversity measures become more influential when we split the data set between southwest and north as opposed to the nationwide comparison. Finally, we investigate and discuss the quality of the reported data we use when assessing companies' performance on biodiversity impact variables. Overall, our findings contribute to the growing literature on biodiversity impact assessments of companies by developing an assessment framework on company level tailored for the Norwegian aquaculture industry, and our results shed light on important biodiversity impact patterns from the aquaculture industry.