Hvordan har offentlig sektors kommunikasjon om Covid-19 påvirket norsksomaliere?

Abstract

Sammendrag

Hvordan har offentlig sektors kommunikasjon om Covid-19 påvirket norsksomaliere? Når en verden og et lite land som Norge rammes av en pandemi i begynnelsen av 2020, krevde det raske tiltak og samhandling fra offentlig sektor. Samtidig måtte det også til en langsiktig tenkning, på hvordan man strategisk skulle håndtere Covid-19 pandemien over en lengre periode.

I denne oppgaven spør vi hvordan offentlig sektors kommunikasjon om Covid-19 har påvirket norsksomaliere. For bedre å forstå hvordan kommunikasjon om Covid-19 har påvirket norsksomaliere analyserte vi først norsksomalieres sosioøkonomiske situasjon i Norge, basert på egen empirisk data. Begrepet norsksomaliere brukes her om personer som har etnisk opprinnelse fra Somalia. Det vil si at de enten er født i Somalia (førstegenerasjons innvandrere), eller at de er født i Norge og har somaliske foreldre (andregenerasjons innvandrere).

Studiet har en tyngde innen kvantitativ metode som blandes med kvalitativ tilnærming. Vi gjorde spørreundersøkelsen fra oktober til desember 2021. Vi intervjuet 32 respondenter, og gjennomførte et dybdeintervju med vår kontaktperson.

Vi mener funnene i studiet har overføringsverdi i forhold til håndtering av kommunikasjon til minoritetsgrupper i liknende situasjoner i fremtiden. Det er viktig at minoritetsgrupper blir tatt hensyn til fra begynnelsen av i kommunikasjon om livsviktig informasjon. Det er viktig at ressurspersoner fra minoritetsgrupper blir involvert fra begynnelsen av. I sum kan det bidra til mer innsikt i hvordan man kan arbeide på en mer effektiv og målrettet måte overfor minoritetsgrupper ved strategisk kommunikasjonsarbeid av nasjonal og lokal karakter. Det kanskje mest interessante og overraskende funnet er at religiøse ledere ikke har spilt noen viktig rolle i kommunikasjon om Covid-19 tiltak. Vi ser at det har skjedd positive endringer fra starten av pandemien til perioden der vi gjennomfører spørreundersøkelsen.

Nøkkelord: blandet metode, diskursiv institusjonalisme, kommunikasjon, norsksomalier, sosial kapital og sosiale nettverk, sosioøkonomiske forhold, kommunikasjon, diskursiv institusjonalisme, translasjon, translasjonskompetanse.

Abstract

How has the public sector’s communication of COVID-19 affected Somali Norwegians? When the global community and a small country like Norway experienced the outbreak of the COVID-19 pandemic at the start of 2020, swift action and measures from the public sector were demanded. Immediate action was necessary. Simultaneously, a long-term perspective was also necessary to determine how to strategically handle the Covid-19 pandemic in the long term.

In this thesis we question how the public sector’s communication on COVID-19 has affected Somali Norwegians. To enhance our understanding of the aforementioned, we first analyzed Somali Norwegians’ socio-economic reality in Norway, based on own empirical data. The term Somali-Norwegians is used in this paper to refer to persons whose ethnic origin is from Somalia. This includes people who were born in Somalia (first generation immigrants), as well as those born in Norway to Somali parents (second generation immigrants).

The study primarily employs quantitative method, in tandem with qualitative approach. The study was carried out through the use of a cross-sectional study which spanned from October to December 2021, interviewing 32 respondents and an in-depth interview with our contact.

We posit that the findings of the paper will contribute to the handling of communication with minority groups in similar situations in the future. It is important that minority groups are taken into consideration in the communication from the beginning in transmitting life-saving information. Ultimately, the findings grant greater insight into how to work in a more efficient and targeted manner regarding minority groups, through communication work of a national and local nature. Maybe the most interesting and surprising finding is that religious leaders did not play any significant role in the communication on Covid-19. We observe that there have been positive changes from the beginning of the pandemic until the point of our study.

Key words: communication, discursive institutionalism, social capital, and social network, Somali Norwegians, socioeconomic relations, translation, translation competency.