Fysisk læringsmiljø Hvordan lede abeidet med å gjøre klasserommet til en aktør i elevenes læring?

Abstract

Sammendrag

I denne studien har vi sett på fysisk læringsmiljø i skolen, og vi har konsentrert oss om klasserommet. Vi har forsøkt å finne ut hvordan lærerne ser på klasserommet, og om de bruker klasserommet i planleggingen av undervisningen. Dette har vi gjort ved å gjennomføre en kvalitativ studie med intervju som metode. Intervjuene er semistrukturerte og intervjupersonene fortalte om sine erfaringer og opplevelser i tillegg til å svare på spørsmålene vi stilte.

Avhandlingens problemstilling er: Fysisk læringsmiljø – Hvordan lede arbeidet med å gjøre klasserommet til en aktør i elevenes læring? For å finne svar på problemstillingen har vi intervjuet 6 lærere ved en barneskole om hvordan de bruker klasserommet, og hvordan de ser på lærerens rolle i denne sammenhengen. Vi har sammen med empirien sett på teori og forskning for å gi en retning til ledelsen i arbeidet med å gjøre klasserommet til en aktør i elevenes læring. Når det gjelder teori og forskning om klasserommet som aktør er det lite finne fra Norge. Hovedvekten av vårt teorigrunnlag er hentet fra Sverige, Amerika og Europa.

De viktigste funnene i vår studie viser at lærerne har ulike synspunkter på hvordan klasserommet kan være en aktør. I tillegg er det få som tar hensyn til klasserommet når de planlegger undervisningen sin. Gjennom arbeidet med studien har vi sett at det fysiske læringsmiljøet, klasserommet, ikke er nevnt eksplisitt i verken forskrift til Opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet, 2006) eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2017). Når klasserommets betydning for læring har så liten, eller ingen plass i styringsdokumentene til skolen, dette kan være en av årsakene til at lærerne ikke bruker klasserommet bevisst. Konklusjonen er at ledelsen må ta utgangspunkt i organisasjonens iboende kompetanse for å lede arbeidet med å gjøre klasserommet til en aktør i elevenes læring.

Abstract

The theme for this master’s thesis is the educational spaces in schools. We have focused on the classroom and how the teachers use the classroom when they plan their lessons. This study is a qualitative study and we have used interview as a method. The interviews are semi structured and the teachers we have interviewed talked about their experiences in addition to answering our questions.

The topic question is Educational spaces – How to lead the work by making the classroom matter for students’ learning. To find the answer to this question we have interviewed six teachers in a primary school. We asked how they use the classroom and how they define the teacher’s role. Together with our findings we have looked at theory and research to find guidance on how to make the classroom matter. The research and theory in this thesis are mainly from outside Norway. The reason for this is that we found no studies of how the classroom can matter for students’ learning from Norway.

The main data shows that the teachers have different opinions on how the classroom matter. In addition to this there are only a few teachers who think of the classroom when they plan their lessons. Throughout the study we have seen that the educational space is not emphasized in the regulation to the Education Act “ Forskrift til opplæringsloven” (Kunnskapsdepartementet, 2006) or The Curriculum for the Knowledge Promotion 2020 “Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020” (Kunnskapsdepartementet, 2017). The classroom is little emphasized and does not have an explicit place in the legislation of the school, this may be the reason why the teachers do not use the classroom intentionally when they plan their lessons. The conclusion is that the team of leaders must find and use knowledge within the organization to develop a culture where the classroom matters in students learning.