Skolekultur og skoleutvikling gjennom Covid-19 Hvordan kan skolekultur ha betydning for mulig skoleutvikling gjennom Covid-19?

Abstract

12. mars 2020 ble Norge nedstengt, og Skole-Norge skulle nå settes på prøve: hvordan skulle man drifte skole under en slik krise, der man skulle ivareta både elever, ansatte og det faglige aspektet? Det som ble interessant var å undersøke hvordan Skole-Norge var rustet til å møte denne krisen, og ble læring av å stå i en slik krise? Det er allerede forsket en del på tematikken, og jeg har derfor valgt å spisse oppgaven inn mot organisasjonskultur. Formålet med oppgaven er derfor å undersøke om organisasjonskultur hadde betydning for hvordan skolene var rigget til å møte og håndtere krisen, og om organisasjonskultur hadde betydning for om det kom læring ut av det. Problemstillingen er derfor følgende: Hvordan kan organisasjonskultur ha betydning for mulig skoleutvikling gjennom Covid 19? For å besvare problemstillingen har jeg utarbeidet to ulike forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan organisasjonskultur ha betydning for hvordan skoler møter og håndterer kriser? 2. Hvordan kan organisasjonskultur og ledelse ha betydning for samarbeid mellom lærere som kan bidra til praksisendring?

Fenomenet jeg ønsker å søke kunnskap om er avgrenset til skoleledelse og organisasjonskultur under Covid-19. Det ble vurdert som hensiktsmessig å gjøre dette gjennom kvalitativ og empirisk tilnærming, og med en casetilnærmet metode. Datautvalget var til sammen ni intervjupersoner, satt sammen av skoleledere og lærere ved to ulike skoler, der jeg gjennom datainnsamling av informantenes opplevelse og relevante dokumenter, gjorde en kvalitativ analyse. Studien viser at ulik organisasjonskultur kan ha betydning for hvordan man møter og håndterer krise. Det å være en skole som er kollektivt orientert, har stor grad av profesjonelt læringsfellesskap, og en ledelse som bygger rammer og viser vei, har betydning for krisehåndtering. Stor grad av autonomi kan på den ene siden forstås som noe positivt, ved at lærerne er selvstendige og kan identifisere utfordringer og løsninger. Men, på den annen side kan for stor grad av autonomi by på utfordringer i det å samle laget rundt en felles strategi. Denne undersøkelsen og andre undersøkelser (Beauchamp et.al., 2021) viser at distribuert lederskap ble nøkkelen for å håndtere pandemien, da denne tillot delegering av ansvar og sikret en viss kontinuitet i beslutningstakingen. Det å resette skolen som organisasjon, ved å la medarbeiderskap og relasjonen mellom ansatte og leder være det nye stillaset, muliggjør en ny praksis for samhandling. I på-kanten-av-kaossituasjoner vil det utarbeide seg mulige fremtider, der man enten kan velge ny, alternativ handlingsteori, eller opprettholde gammel handlingsteori. Dersom skoleledere lar gamle handlingsteorier få overtaket, vil ikke mulige, alternative handlingsteorier være et av disse alternativene. Hvis man isteden ser krise som en ressurs og mulighet for endring, der organisasjonsmedlemmene få ny innsikt om seg selv, kan nye handlingsteorier være mulig. I slike tilfeller kan man kan oppnå dobbelkretslæring, og som igjen kan bidra til positivt endringsarbeid av organisasjonskulturen.

On March 12th, 2020, Norway was in lockdown, and Norwegian schools were put to a test: how should one manage a school in such a crisis, where one must take care of the students and the employees, as well as the academic aspect? It became interesting to see if the Norwegian school system was equipped to handle this situation, and if there could come any valuable lessons from dealing with such a crisis. The Covid-19 crisis has been subject to a lot of research in recent times, which is why I have chosen to focus this thesis on organizational culture. The main objective of this thesis is to assess whether the school culture had an impact on how schools were equipped to meet and deal with the crisis, and whether organizational culture had any impact on the learning outcome of the situation. With this underlying objective, the problem statement is the following: How can organizational culture have impacted possible school development during the Covid-19 crisis? To answer the problem statement, I have developed two different research questions: 1. How can organizational culture impact how schools meet and deal with crisis? 2. How can organizational culture and leadership have an impact on the cooperation between teachers which can contribute to a change of practice? The phenomenon I wish to highlight is limited to school management and organizational culture under Covid-19. It was considered appropriate to do this through a qualitative and empirical approach, by using a case-by-case approach. The data sample collected includes nine interviewees, consisting of school leaders and teachers from two different schools. Based on the data collection of the interviewees´ experiences and relevant documents, I conducted a qualitative analysis. The study shows that different organizational cultures can have an impact on how one encounters and deals with crises. Being a school that is collectively oriented, has a large degree of professionalism in their learning community, and a management that creates frameworks and shows right path, is important for crisis management. A large degree of autonomy can on one hand be understood as something positive, as the teachers are independent and can identify challenges and solutions themselves. On the other hand, too much autonomy can create challenges in gathering the team towards one common strategy. In line with similar studies (Beauchamp et.al., 2021), this study show that distributed leadership became the key when dealing with the pandemic, as it allows for distribution of responsibilities and ensures a certain continuity in decision-making. Resetting the school as an organization, by making the employees and the relationship between the management and employees the new pillars of the organization, enables a new collaboration practice. In on-the-edge-of-chaos situations, new possible futures could emerge, where one can choose a new, alternative theory of action or stick to the old theory of action. If a school´s leadership allow for old theories of action be too dominant, then new, alternative theories of action might not be chosen as a course of action. If one, on the other hand, views a crisis as a resource and a possibility for change, where the members of the organization receives new insight about themselves, then new theories of action could be a possible course of action. In such circumstances, one can achieve double loop learning, which could have a positive impact on the change management of the organizational culture.