Reorientering mot bærekraft i norsk risikokapital

Abstract

EU vil bruke finansmarkedet til å nå målet om nullutslipp og en bærekraftig økonomi innen 2050, ved å styre privat kapital inn mot bærekraftige aktiviteter. Dette muliggjøres av EU-taksonomien og rapporteringskrav gjennom SFDR, som blir gjeldende i Norge fra og med regnskapsåret 2022. Denne oppgaven kartlegger gjeldende bærekraftspraksis blant norske risikokapitalister, for å forstå status for reorienteringen. Vi undersøker (1) hvordan bærekraft vektes i investeringer, (2) hvor velfundert bærekraftsvurderinger er og (3) hvor forberedt investorer er på rapporteringskravene. Vi intervjuer åtte risikokapitalselskap, og analyserer funnene med krysskasusanalyse supplert med fsQCA. Funnene viser stor variasjon i hvor høyt bærekraft vektes, og tilsvarende variasjon i metodisk grundighet – også blant de som mener å vekte bærekraft tungt. Funnene tyder også på kompetansegap innad i selskaper. Aktørene uten formell kompetanse viser lavere metodisk grundighet og begrepsforståelse, og stiller dårlig forberedt til SFDR-rapportering. Aktørene som presterer best har formell kompetanse, og enkelte bruker tredjeparts datatilbydere. Med slik strekk i laget, med hensyn til mål, metoder og kompetanse, gjenstår betydelig arbeid før EUs ambisjoner kan innfris.

The EU intends to use the financial market to achieve zero emissions and a sustainable economy by 2050, by channeling private capital towards sustainable activities. This transition is enabled by the EU taxonomy and SFDR reporting requirements, taking effect in Norway for the 2022 fiscal year. This thesis explores sustainability practices among Norwegian venture capitalists, to understand the status of the reorientation. We examine (1) how sustainability is weighted in investments, (2) how well-founded sustainability assessments are and (3) preparedness for reporting requirements. We interview eight VC firms, and analyse the findings with cross-case analysis supplemented by fsQCA. The findings show large variation in how sustainability is weighted, and comparable variation in methodological rigidity - also among those claiming to emphasise sustainability. Our findings also indicate varying competence within companies. Actors without formal competence show lower methodological rigidity and conceptual maturity, and are less prepared for SFDR reporting. The best-performing players have formal expertise, and some use third-party data providers. With such disparities in goals, methods and competence, significant work remains before EU ambitions can be fulfilled.