Seriøsitet i system – Integrasjon av seriøsitetsbestemmelser i SHA-systemet til Sykehusbygg HF
Abstract
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og arbeidslivskriminalitet (a-krim) er to store utfordringer i bygg- og anleggsnæringen internasjonalt. Kombinasjonen av disse utfordringene er lite dokumentert. Seriøsitet er et begrep som brukes for å omtale forhold innenfor dette feltet. Det er flere byggherrer i Norge som benytter seg av et seriøsitetssystem, Sykehusbygg HF er en av disse. Målet med denne oppgaven er å utforske skjæringspunktet mellom HMS og a-krim i bygg- og anleggsindustrien. Dette er gjort gjennom å undersøke om systemet til Sykehusbygg HF kan være med på å tette kunnskapsgapet på et operativt nivå i bygg- og anleggsbransjen.
Dataen er innhentet gjennom 15 semistrukturerte intervjuer av sentrale personer i Sykehusbygg HF og entreprenører hos et av prosjektene deres, i tillegg til observasjoner og en dokumentstudie. Det ble gjennomført et litteraturstudium med et bredt fokusområde, både av fagfellevurdert og grå litteratur. Litteraturen avdekket et tydelig kunnskapsgap i skjæringspunktet mellom HMS og a-krim. Etter hvert som studien utviklet seg, ble grå litteratur mer fremtredende. Kunnskapsgapet førte til at gruppen i realiteten gjennomførte tre separate litteratursøk på temaene.
Resultatene fra casestudien viser at Sykehusbygg HF ser en positiv effekt av systemet. Informantene rapporterer om færre hendelser på referanseprosjektet enn på prosjekter som har tilsvarende størrelse som ikke bruker seriøsitetssystemet. Dette kommer frem gjennom intervjuene og observasjonsstudiene. Analysen viser imidlertid at systemet har betydelige utfordringer. Sykehusbygg HF er en ung organisasjon. Dette bærer seriøsitetssystemet preg av ved at systematiske rutiner ikke er godt nok innarbeidet enda. Ett eksempel på dette er manglende informasjonsflyt mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Ett annet eksempel er at det på Prosjekt nytt sykehus i Drammen (PNSD) vært en pågående prosess for å etablere Sykehusbygg HF som hovedbedrift. Prosjektet selv hadde en plan om at Sykehusbygg HF skulle bli hovedbedrift fra et bestemt tidspunkt, mens Sykehusbygg HF har vært usikre på om de vil påta seg det ansvaret.
HMSREG er en av programvarene de benytter på prosjektet. Programvaren har vist seg å ha flere utfordringer; blant annet rapporterer informantene om at den går treigt ved innlasting av informasjon, har utilstrekkelig brukervennlighet og brukerne har mulighet til å fylle inn ugyldig informasjon som programvaren ikke greier å validere selv. Ulike informanter observerte at dersom flere entreprenører benytter seg av samme underentreprenør, blir alle timene og hendelsene til denne underentreprenøren registrert på alle entreprenørene. Dette skaper utfordringer for månedsrapporteringen for entreprenørene, og gir utslag på seriøsitetskarakteren de får månedlig. Noen av informantene oppfatter karakteren som subjektiv, at den mangler klare kriterier og at det ikke er tydelige skriftlige tiltak på hvordan den kan forbedres.
I løpet av casestudien har forfatternes analyser kommet frem til mulige forbedringer med seriøsitetssystemet til Sykehusbygg HF. De viktigste implikasjonene av studien kan forstås langs en regulatorisk eller en praktisk akse. Konkrete anbefalinger langs den regulatoriske aksen er at HMSREG trenger økt brukervennlighet og å implementere flere funksjoner, som for eksempel sammenkobling med flere registre. I tillegg til dette anbefales det å bruke insentiver for å motivere entreprenørene til å forbedre seriøsitetsarbeidet. Langs den praktiske aksen anbefaler forfatterne; bedre informasjonsflyt på tvers av nivåene i prosjektet, at begrunnelsen for seriøsitetskarakteren blir tydeligere og at Sykehusbygg HF ansetter flere til å arbeide med seriøsitet. Arbeidet med casestudien har vist at studien av seriøsitetssystemet bør videreføres. En måte å utvide studien på er å inkludere flere informanter, for eksempel tilknyttede aktører som Skatteetaten, Politiet, Landsorganisasjonen i Norge (LO) og flere entreprenører/underentreprenører. Forfatterne håper at andre organisasjoner kan benytte seg av funnene i denne oppgaven til å forbedre egne seriøsitetssystemer. Occupational Health and Safety (OHS) issues and work-life crime are two major challenges in the international construction industry. There is limited documentation in the intersection between OHS issues and work-life crime. Though there are several clients and contractors in Norway who make use of a so-called «seriousness system» (seriøsitetssystem). Sykehusbygg HF is one of these clients. Seriousness is referring to criminal or near criminal activity and is an area within this intersection. The aim of this study is to explore the intersection of OHS and work-life crime in the construction industry. This is done through investigating whether Sykehusbygg HF’s seriousness system can help reduce the knowledge gap at an operational level in the construction industry.
For this thesis, the primary data was obtained through 15 semi-structured interviews of key roles in Sykehusbygg HF, as well as contractors at one of their projects. Additionally, observations and a document study were executed. Furthermore, a literature study was conducted with a broad focus area, of both peer-reviewed and grey literature. The literature revealed a clear knowledge gap at the intersection of OHS issues and work-life crime. Because of this gap, the authors of this study conducted three separate literature studies. In this process grey literature became more important as the study progressed.
The results of the case study show that Sykehusbygg HF sees a positive effect of the seriousness system. The informants report fewer incidents on the reference project than on projects of similar size that do not use the seriousness system. This is evident through the interviews and observational studies. Sykehusbygg HF is a young organization, which is characterised by the fact that systematic routines are not yet incorporated sufficiently. As an example, Project New Hospital in Drammen has had an ongoing process for establishing Sykehusbygg HF as the main coordinator of OHS. The project itself has had a plan for the organisation to become the main coordinator of OHS from a certain point in time, while Sykehusbygg HF has been unsure whether they will assume that responsibility.
One of the software Sykehusbygg HF uses on the project is HMSREG. This software has been shown to have several challenges, including the informants reporting that it loads information slowly and has insufficient usability. In addition to this, the software is not fail-safe and invalid input can easily create corrupted information that the software then is unable to validate. Several informants observed that when multiple contractors use the same subcontractor, all the hours and incidents of this subcontractor are registered on all contractors. This creates challenges for the contractors’ monthly reports and affects the seriousness score they receive monthly. Additionally, some of the informants in this study find the grade to be subjective, lacking clear criteria and have no clear written measures on how it can be improved.
During the case study, the authors' analyses have identified ways to improve the seriousness system of Sykehusbygg HF. The key take-aways of the study can be understood either on a regulatory or a practical axis. Specific recommendations along the regulatory axis are that HMSREG needs increased usability and to implement more functions, such as interconnection with multiple registers. In addition to this, it is recommended to use incentives to motivate the contractors to improve their work for seriousness. Along the practical axis, the authors recommend; improved information flow across the different levels of the project, that the rationale for the seriousness character becomes clearer and that Sykehusbygg HF hires more people to work with seriousness. The work on the case study has shown that the study of the seriousness system should be continued. One way to expand the study is to include more informants, for example affiliated organisations such as the Norwegian Tax Administration (Skatteetaten), the Police, the Norwegian Confederation of Trade Unions (LO) and several contractors/subcontractors. In the end, the authors hope that also other organisations can utilise the findings of this thesis to improve their own seriousness systems.