• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE)
  • Institutt for elkraftteknikk
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE)
  • Institutt for elkraftteknikk
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Visualizing Electromechanical Oscillations for Control Room Purposes

Maiken Borud Omtveit
Master thesis
Thumbnail
View/Open
no.ntnu:inspera:108943276:45609553.pdf (13.72Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/3022406
Date
2022
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for elkraftteknikk [2666]
Abstract
Økt satsing på fornybare konverter-baserte energikilder og utfasing av eldre synkron-

generatorer basert på fossile energikilder fører til økt tilstedeværelse av elektromekaniske

pendlinger i kraftsystemet. Elektromekaniske modier som er dårlig dempet medfører

stabilitetsproblemer, og kan i verste fall føre til splittelse av nettet. Det er derfor

svært viktig å overvåke elektromekaniske moder som befinner seg i kraftsystemet.

Tidssynkroniserte målinger fra PMUer gjør dette mulig. Målet med denne mas-

teroppgaven er å legge grunnlaget for videre utvikling av pendlingsovervåking i det

Nordiske kraftnettet.

Å lage et godt pendlingsovervåking-verktøy er en todelt oppgave. Først må man

finne frem til den beste måten å visualisere pendlingene på i kontrollrommet. Siden

elektromekaniske pendlinger er et ganske abstrakt fenomen er det viktig at den

avgjørende informasjonen om dem kommer frem på en konkret og forståelig måte.

En litteraturstudie om eksisterende visualiseringsmetoder og intervjuer med en oper-

atør fra Statnett er gjennomført for å kartlegge gode visualiseringsmetoder.

I kontrollrommet trengs det både pendlingsovervåking for bedre systemoversikt

i normale operasjonstilstander, og i kritiske situasjoner for å håndtere alvorlige sv-

ingninger. I normale tilstander er verktøy som viser systemets tilstand på en intuitiv

måte viktige. Det kan være ved hjelp av fargekoordinert tekst, viserdiagram, GIS og

spektrogram for kjente modier. I kritiske situasjoner kan GIS med visere, spektro-

gram, viserdiagram og detaljert tekst og grafer om de mest alvorlige modene hjelpe

operatører med å ta gode valg.

Den andre siden av oppgaven handler om å utvikle gode algoritmer som gir kor-

rekte og raske estimater av modal-parameterne. En litteraturstudie er gjort på dette

området også, og det ble utviklet en algoritme basert på systemidentifikasjon gjennom

N4SID og klynging av egenverdier gjennom DBSCAN. N4SID trenger tradisjonelt at

man velger modell-orden. Med DBSCAN slipper man dette, og man får i tillegg forde-

len av å mer nøyaktig estimere de sanne modene i systemet og reduserer estimater av

moder fra støy.

Algoritmen er testet på simulert og ekte PMU data, og resultatene er lovende.

Algoritmen finner relativt nøyaktig estimater av modene, og oppdager raskt endring

av moder som følge av systemendring. Den finner også moder i det ekte PMU-

datasettet som samsvarer med tidligere studier. Den største ulempen ved algoritmen

er at den bruker ganske lang tid, og den sliter med å separere moder som ligger nært

hverandre i frekvens og demping.
 
n accordance with the Paris Agreement, renewable converter-based energy sources

take a larger share of the power production as fossil-fuelled synchronous generators

are phased out. In a power system with a decreasing share of synchronous generators,

electromechanical oscillations are ever more prominent. Poorly damped modes may

lead to multiple stability issues, and, in the worst case, islanding of parts of the grid. It

is therefore important to control room operators to have a good overview of the modes

that are present in the system. This is made possible with synchronized measurements

from PMUs. This thesis seek to lay a foundation for further development of oscillation

monitoring tools for the Nordic system operators.

The task of creating a good oscillation monitoring tool is divided in two. Firstly,

it is important to make a visualization tool that fits the task. Electromechanical

modes are a quite abstract phenomena, and it is important to monitor the essential

parameters in a way that is easy for the operators to interpret in hasty situations

in the control room. This will be addressed through a literature review of exist-

ing visualization tools and an interview with a Statnett control room operator. An

overview of visualization methods is presented, and what makes a good visualization

for monitoring electromechanical oscillations is discussed.

In a control room setting, there is a need for both system overview during ambient

conditions, and during urgent situations to handle dangerous oscillations. Visualiza-

tion methods that display information about the state of the modes in an intuitive

way are favored for system overview, such as color coordinated text, compass plots,

GIS and spectrograms for known modes. GIS with phasors, traditional and 3D spec-

trogram, compass plots and detailed text or graphs about the most critical modes

in the system are recommended for urgent situations to help the operators to make

good decisions.

Secondly, the algorithm that estimates the modal parameters must be accurate and

fast. A literature study on this topic has also been conducted, and an algorithm based

on system identification with N4SID and clustering of eigenvalues with DBSCAN is

developed. N4SID traditionally needs the model order as input. This is avoided

with use of clustering on an interval of model orders. This also greatly benefits the

estimates, as true modes are clustered and noise is filtered out.

The algorithm is tested on simulated and real PMU data, and the results are

promising. The algorithm quickly finds new modes in the system after a topology

change with relatively good accuracy. It also finds modes in the real PMU data

coherent with previous studies. Initial results favor rotor speed and angle as input

signals to the algorithm. The major drawback is that the algorithm is rather slow,

and that it struggles to separate modes that are close to each other in damping and

frequency.
 
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit