Next Generation Parental Control

Abstract

Dagens foreldrekontroll hjelper foreldre med å overvåke barnas digitale bruk. Selv om barna er yngre når de mottar sin første smarttelefon, er det kun få foreldre som tar i bruk slike tjenester. Tidligere litteratur viser en mangel på studier om hvordan foreldrekontroll bidrar til å utvikle digital uavhengighet og øker kunnskap om cybersikkerhet på en sømløs måte. Derfor har dette masterprosjektet som mål å utvikle retningslinjer for å øke barns digitale kompetanse og bevissthet i cybersikkerhet for neste generasjons foreldrekontroll. I tidligere arbeid redegjøres det for ulike foreldrekontroller og foreldremeklingsteknikker, barns personvernrettigheter, oppsett av dagens utdanning innen digitale ferdigheter og eksisterende krav til foreldrekontroll og lignende tjenester. Relevante krav ble kategorisert og sammenlignet med våre empiriske funn. Dataen ble samlet gjennom mixed methods, bestående av dybdeintervjuer med fem eksperter og seks foreldre, fire fokusgrupper med 14 barn, og spørreskjemaer utfylt av alle deltakere på forhånd. Resultatene tyder på at foreldrene opplever dagens foreldrekontroll som upedagogisk. De vil øke barnas digitale kompetanse og kunnskap innen cybersikkerhet i en tidlig alder. Eksisterende løsninger gir kun foreldrene overvåking uten å gi barna mulighet til selvregulering. I tillegg er det betydelig mangel i foreldrenes og lærernes IT-kunnskap. Selv om barna lærer nettvett på skolen, trenger de påfyll i andre digitale kompetanseområder, som informasjonsevaluering, opprettholdelse av digitalt velvære og kunnskap om personvern og foreldrekontroll.

Neste generasjons foreldrekontroll bør tilby brukerveiledninger og chattefora til å la foreldre forstå barnas digitale bruksmønstre, og dermed kunne bruke foreldrekontroll effektivt. Løsningen bør også legge til rette for ulike overvåkingsnivåer i henhold til alder, modenhet, kultur, personlighet og andre faktorer. Imidlertid kan for mye tilsyn stoppe barns utvikling av kritisk tenkning. Forståelsesfulle diskusjoner er avgjørende for å etablere et tillitsfullt barn-foreldre-forhold, mens åpenhet om overvåking kan bidra til å opprettholde en balanse mellom barnets trygghet på nett og bevaring av deres privatliv. Videre bør appen inkludere kompatibilitet for forskjellige enheter på én foreldrekonto for å forenkle installasjon. Andre potensielle teknologier kan også bidra til å øke bruken av de fremtidige tjenestene. Videre arbeid inkluderer ulike aspekter fra resultater som trenger mer vurdering. Samlet sett gir denne masteroppgaven et annet perspektiv på mulig bruk av foreldrekontroll for å øke betydningen av slike applikasjoner og gi forslag for å utvikle neste generasjons foreldrekontroll.

Current parental control solutions aid parents in monitoring their children's digital usage. Even though children are younger when receiving their first smartphone, only a few parents adopt such services. Previous literature demonstrates a lack of studies on how parental control aids in developing digital independence and seamlessly increases cybersecurity knowledge. Therefore, this master's project aims to develop guidelines to increase children's digital competence and cybersecurity awareness for the next generation parental control. Related work explains different parental controls and parental mediation techniques, children's privacy rights, current digital education, and requirements for parental control and similar services. The relevant requirements are categorized and compared to the empirical findings. The data was collected through a mixed-method approach, consisting of in-depth interviews with five experts and six parents, four focus group sessions with 14 children, and pre-questionnaires completed by all participants. The results indicate that the parents find the current parental control non-pedagogical. They agree on increasing the children's digital competence and cybersecurity awareness at an early age. The existing solutions only provide the parents with monitoring without granting the children opportunities for self-regulation. In addition, there is a significant gap in the parents' and teachers' IT knowledge. Even though the children are exposed to courses within net etiquette in school, they struggle in other digital competence areas, such as information evaluation, maintaining their digital well-being, and privacy and parental control awareness.

The next generation parental control should provide user guides and chat forums to allow parents to understand their children's digital usage patterns, thereby using parental control effectively. The solution should also facilitate different monitoring levels according to age, maturity, culture, personality, and other factors. However, too much supervision could halter the children's development of critical thinking. Encouraging open and understanding discussions is essential to establish a trusting parent-child relationship and transparency in supervision to maintain a balance of keeping the child safe and preserving their privacy. Further, the app should include compatibility for different devices on one parental account to simplify the installation. Other potential technologies could also contribute to boosting the use of future services. Future work includes aspects of the results that need more consideration. Overall, this master's thesis provides another perspective on the potential use of parental control by enhancing the significance of such applications and suggesting directions for developing the next generation of parental control.