Fra ventested til utredende enhet - Effekten av organisatoriske tiltak for bedre pasienthåndtering i Akutten ved St. Olavs hospital

Abstract

SAMMENDRAG

Bakgrunn: Akutten ved St. Olavs hospital igangsatte fra 2018 flere tiltak for å motvirke opphopning av pasienter og forbedre pasientsikkerheten. Hensikten men denne studien var å kartlegge hvordan pasientflyt- og håndtering ble endret etter igangsetting av tiltakene, og om tiltakene ivaretok pasientsikkerheten.

Materiale og metode: Logistiske data og karakteristika for pasienter som ble tilsett i Akutten ved St. Olavs hospital i perioden 01.01.16-31.12.21 ble samlet. Studien beskriver endringer i pasienttilstrømning og utviklingen blant pasientene som ble ferdighåndtert, dvs. tilsett og sendt hjem fra Akutten uten innleggelse i sykehus, med henblikk på demografi, kontaktårsak, hastegrad, diagnose ved utskrivelse, oppholdstid og rekontakt innen 7 dager.

Resultater: Pasienttilstrømningen økte med 23% fra 2016 til 2021, mens andelen som ble ferdighåndtert økte fra 19% til 35%. Andelen som ble ferdighåndtert økte betydelig for de vanligste kontaktårsakene magesmerte (14% (n= 580) vs 34% (n= 1.542)) og brystsmerte (16% (n= 382) vs 53% (n= 1.590)) fra 2016 til 2021, og antallet innleggelser av pasienter med disse kontaktårsakene ble redusert. Oppholdstiden for ferdighåndterte pasienter ble redusert med 22 minutter i perioden 2018-2020, mens den økte årlig for innlagte pasienter fra 2016 til 2021 (146 min vs 196 min, p= 0,002). Pasienter ferdighåndtert i akuttpoliklinikk hadde tidligere median ankomsttidspunkt (11 vs 14, p< 0,001), lavere hastegrad (6% vs 36% med hastegrad rød/oransje, p< 0,001), kortere oppholdstider (133 min vs 216 min, p< 0,001) og i mindre grad alvorlige tilstander sammenlignet pasienter ferdighåndtert i akuttmottak. Andelen ferdighåndterte pasienter med rekontakt var økt fra 2016 til 2021 (6% vs 11%, p< 0,001), mens andel med innleggelse ved rekontakt forble uendret i samme periode (4% vs 4%, p= 0,33).

Konklusjon: Økende ferdighåndtering i Akutten var betydelig høyere enn den forventede trenden fra tidligere år, og kan forklares av de tiltakene som ble igangsatt fra 2018. Tiltakene medførte besparelser i unødige innleggelser og flere positive effekter for pasienthåndtering, og utviklingen var i tråd med god pasientsikkerhet. Videre arbeid bør forsøke å kartlegge nærmere pasientene med unødige rekontakter, og tettere samarbeid med flere aktører både i førstelinjetjenesten, prehospital tjeneste og spesialisthelsetjenesten vil kunne potensere de positive effektene ytterligere.

ABSTRACT

Background: The Emergency Department (ED) at St. Olav’s Hospital has since 2018 initiated several measures to handle ED crowding and ameliorate patient safety. The purpose of this study was to examine how patient flow, care and safety were influenced by these measures.

Material and method: Logistic ED data and patient characteristics were collected from the ED database at St. Olav’s Hospital in Trondheim from Jan 1, 2016 to Dec 31, 2021. This study describes changes in patient flow and maps patients discharged from the ED, with regards to demographics, chief complaint, triage, diagnosis at discharge, ED length of stay (EDLOS) and readmission within 7 days.

Results: Patient influx increased by 23% from 2016 to 2021, while patients discharged from the ED increased from 19% to 35%. Discharge rate of patients presenting with the most common chief complaints abdominal pain (14% (n= 580) vs 34% (n= 1.542)) and chest pain (16% (n= 382) vs 53% (n= 1.590)) increased substantially from 2016 to 2021 and the number of admitted patients with these chief complaints was reduced. EDLOS decreased by 22 minutes during 2018-2020 for discharged patients but increased yearly from 2016 to 2021 for admitted patients (146 minutes vs 196 minutes, p= 0,002). Discharged patients in the ambulatory emergency care unit had earlier arrival time (11 am vs 2 pm, p< 0,001), lower urgency (6% vs 36% triaged as red/orange, p< 0,001), shorter EDLOS (133 minutes vs 216 minutes, p< 0,001), and to a lesser extent serious chief complaints compared to discharged patients in the main ED. Readmission rate increased from 2016 to 2021 (6% vs 11%, p< 0,001), while readmission rate to the ED with a subsequent hospital admission did not change (4% vs 4%, p= 0,33).

Conclusion: The trend of increased ED discharge of patients was greater than expected and is explained by measures initiated in the ED since 2018 that reduced unnecessary hospitalizations, had several positive effects for patient care and was safe. Future studies should try to understand unplanned readmissions after discharge from the ED, and improved communication and collaborating between different parts of the health care service could potentiate the positive effects even further.