Klimatilpasning gjennom Forvaltning, Drift og Vedlikehold ved Avinors Lufthavner

Abstract

På grunn av at dagens bygninger blir utsatt for stadig større klimapåkjenninger blir det krevende å opprettholde deres funksjonsevne. Dette gjør at det vil stilles stadig større krav til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Et økt behov for FDV vil samtidig gjøre det mer kostbart å være bygningseier eller bygningsforvalter. Med bakgrunn i dette blir klimatilpasning av bygningsmassen gjennom FDV-arbeidet viktig. Avinor er en bygningseier i Norge med stort behov for FDV av sin bygningsmasse. Avinors bygningsmasse er fordelt på 43 lufthavner rundt om i landet, som utsettes for forskjellige klimapåkjenninger. Med bakgrunn i dette FDV-behovet har Avinor identifisert og risikovurdert forskjellige klimafarer eller påkjenninger for hver enkelt lufthavn. For å identifisere hvordan de ulike lufthavnene har behandlet informasjonen, og for å identifisere om de jobber med klimatilpasning av bygningsmassen er det sendt ut en spørreundersøkelse til hver lufthavn. Halvparten av lufthavnene som svarer på undersøkelsen, sier de jobber med noen form for klimatilpasning av bygningsmassen. Ca. 2/3 av disse svarer at de har gjort tiltak mot klimafarene lufthavnen utsettes for. Spørreundersøkelsen indikerer samtidig at det er begrenset kjennskap blant mange av lufthavnene til risikovurderingen av klimafarene. For å hjelpe bygningseiere og bygningsforvaltere med klimatilpasning av bygningsmassen gjennom FDV, har Klima 2050 utviklet et rammeverk for vedlikeholdsarbeid. Stegene i dette rammeverket er sammenlignet med FDV-prosessene hos Trondheim lufthavn og Svolvær lufthavn for å identifisere hvordan klimatilpasning av bygningsmassen ivaretas hos en stor og en liten lufthavn. Hos Avinor følger alle lufthavnene stort sett det samme regelverket for FDV av lufthavnen. Dette gjør at store og små lufthavner på mange områder har en veldig lik FDV-prosess. Det som er likt mellom rammeverket og Avinors FDV-prosess, er at det er gjennomført tilstandsanalyser ved lufthavnene. I tillegg har Avinor identifisert og risikovurdert klimafarer for hver lufthavn. Ettersom kjennskapen til risikovurderingen er begrenset hos lufthavnene, utarbeides det sjeldent klimatilpasningsstrategier eller handlingsplaner i FDV-planleggingen. I stedet baserer FDV-arbeidet ved lufthavnene seg på faste rutiner, kontroller og sjekklister. Avinor kan gjøre flere forbedringer i sin FDV-prosess. Hos de driftsansvarlige ved lufthavnene kreves det først og fremst en kompetanseheving relatert til klimatilpasning av bygningsmassen. De driftsansvarlige bør sørge for at tilstandsanalysene og risikovurderingen av klimafarene leder frem til en klimatilpasningsstrategi og en handlingsplan. De driftsansvarlige bør videre jobbe mer proaktivt med FDV, og sørge for at FDV-prosessen blir mer prediktiv.

Since buildings are exposed to increasing climate stress, it becomes demanding to maintain their functional ability. This means that ever greater demands will be made on the maintenance and operation management (MOM) of the buildings. An increased need for MOM makes it more expensive to own or manage buildings in Norway. Based on this, climate adaption of the buildings through MOM becomes important. Avinor is an owner of buildings in Norway with a great need of MOM. The buildings of Avinor are distributed at 43 airports around the country, which are exposed to different climate stresses. Based on the need of MOM, Avinor has made a risk assessment of different hazards that pose a threat to their airports. To identify how the various airports have processed this information, and to identify whether they are working on climate adaptation of the buildings, a survey has been sent to each of the Avinor airports. Half of the airports that respond to the survey say they are working on some form of climate adaption of the buildings on their airport. About 2/3 of these say that they have made measures against the hazards the airport is exposed to. At the same time, the survey indicates that there is limited knowledge among many of the airports regarding the risk assessment of the hazards. To help building owners and managers of buildings with climate adaption through MOM, Klima 2050 has developed a framework for MOM. To identify how climate adaption of the buildings is taken care of at a large and a small airport, the steps in the framework have been compared with the MOM at Trondheim airport and Svolvær airport. At Avinor, all airports follow largely the same regulations for MOM of the airport. Because of this, small and big airports in many ways have a similar MOM process. What is similar between the framework and the MOM of the airports of Avinor is that condition analyzes has been carried out at the airports. Avinor has also carried out risk assessment of hazards at every airport. As knowledge of the risk assessment is limited at the airports, climate-adaptive strategies and climate-adaptive plans are rarely prepared as the framework requires. According to this master thesis, Avinor can make several improvements of the MOM of the airports regarding climate adaption. For those who manage the buildings of the airports, an increase in competence related to climate adaption is required. Managers should ensure that the condition analyzes, and the risk assessment is leading to climate-adaptive strategies and climate-adaptive plans at the airports. The operation managers should also work more proactively with the MOM and ensure that the MOM process becomes more predictive.