Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKvande, Tore
dc.contributor.advisorGaarder, Jørn Emil
dc.contributor.authorAstrup, Ingrid
dc.date.accessioned2022-09-23T17:19:28Z
dc.date.available2022-09-23T17:19:28Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:116345384:57474350
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3020988
dc.description.abstractDet siste århundret har årsmiddeltemperaturen i Norge steget med omtrent 1°C på grunn av klimaendringer og dette har også ført til hyppigere og kraftigere nedbør. Hovedårsaken til fuktskader i yttervegger i Norge i dag skyldes nedbørspåkjenning. Et varmere og våtere klima vil få store konsekvenser for andelen fuktskader i bygninger i fremtiden dersom det ikke innføres ytterligere tiltak for klimatilpasning i dagens fuktprosjektering. I mål om klimatilpasning er klimaindekser ansett å være et nyttig verktøy. I dag er slagregnindeksen (I_Θ) og råteindeksen (SI) allerede kjent i Norge. I Canada er det utviklet en fuktindeks, Moisture index (MI), som er satt sammen av luftens tørkepotensiale (DI) og fukttilførsel (WI). MI er anvendt i bygningsregelverket i Canada og det er derfor ønskelig å vurdere om den kan anvendes i den norske fuktprosjekteringen. I denne masteroppgaven er I_Θ, SI og MI beregnet basert på klimaparametere i Moisture Design Reference Year (MDRY) for 12 byer i Norge for å vurdere hvordan MI rangerer klima sammenlignet med de to andre fuktindeksene. Disse klimaparameterne er de samme som er anvendt i fuktsimuleringsprogrammet WUFI Pro. MI utledes basert på 5 ulike måter å normalisere indeksen på. Sensitivitetsanalyser er brukt for å belyse forskjellene mellom fuktindeksene. Det gjennomføres fuktsimuleringer av responsen til en ett-trinnstettet pusset fasade mot verste fasaderetning for slagregn for seks ulike byer i WUFI Pro. Simuleringene gjennomføres med og uten fuktkilde for gjennomtrenging for slagregn. To utvalgte fuktindikatorer; gjennomsnittlig vanninnhold (VI) i OSB-platen midt i veggen og muggvekstindeksen (MuI) i ytterkant av platen benyttes til å rangere responsen til ytterveggen. Disse sammenlignes mot fuktindeksenes rangering av byer. I tillegg er beregningsgrunnlaget MDRY klimafilene vurdert opp mot normalperioden 1961 – 1990 og 1991 – 2020 for å vurdere endring i ekstremitet i fuktdimensjoneringsårene. Beregningene viser at valg av normalisering og hvordan MI defineres har stor innvirkning på rangeringen av klimapåkjenninger i byer. Blant de fem valgte måtene å utlede MI, vil MIs rangering der fukttilførselen settes lik verste fasaderetning mot slagregn ha best korrelasjon med rangeringen til de to fuktindikatorene i simuleringene. I_Θ alene viser seg å ha best korrelasjon med fuktindikatorenes rangering. Det største avviket i MIs rangering sammenlignet med de to andre fuktindeksene, er rangeringen av kalde klima. Karasjok rangeres høyere blant de 12 byene basert på MI enn SI og I_Θ. Dette skyldes at luft med lave temperaturer har liten evne til å oppta vanndamp og derfor har dårligere tørkekapasitet. På grunn av klimaendringer de siste tredve årene er MDRY klimafilene som er benyttet i dagens fuktprosjektering mindre ekstreme sammenlignet med den nyeste normalperioden. Basert på analysene i oppgaven synes det ikke at MI tilfører fuktprosjekteringen noe utover det I_Θ og SI allerede gjør i dag. Det anses som viktigere å fokusere på å oppdatere både MDRY klimafilene og I_Θ som i dag er basert på perioden 1961 - 1990. I tillegg burde det utvikles klimapåslag for I_Θ for å ta hensyn til fremtidige klimaendringer.
dc.description.abstractOver the last century, the average annual temperature has increased by about 1°C in Norway leading to more frequent and heavier precipitation. Precipitation is considered to be the main contributor to moisture-related problems in exterior walls in Norway. A warmer and wetter climate will have major consequences for building envelopes due to moisture damages if not further measures to achieve climate adaptation in moisture management are implemented. For this purpose, climate indices are considered to be useful tools. In Norway, both the driving rain index (I_Θ) and the Scheffers index (SI) are already well-known. The moisture index (MI) was developed in Canada and is composed of a drying index (DI) and a wetting index (WI). MI has been implemented in Canadian building codes and is therefore desirable to assess whether MI can be used in Norwegian moisture management. The moisture indices I_Θ, SI, and MI are calculated for 12 cities in Norway using the ``Moisture Design Reference Years'' (MDRY) to see how MI ranks climates compared to I_Θ and SI. The MDRYs are identical to those used in the hygrothermal simulation program WUFI Pro. MI is calculated with five different normalization schemes. A sensitivity analysis is used to highlight the differences between the moisture indices. Hygrothermal simulations for six cities are performed in WUFI Pro for a plastered facade oriented in the worst direction for driving rain. The simulations are performed with and without a rain leakage moisture source. Two moisture indicators are selected; the average water content in the OSB board in the middle of the wall and the mould growth index on the exterior side of the board. The moisture indicator values are used to rank the cities compared to the the moisture indices ranking scheme. Since the MDRYs were developed during the 1990s, the average annual temperature and yearly total precipitation are compared to the climate normals of 1961-1990 and 1991-2020 to assess the change in the extremity of the MDRYs. The normalization scheme and the definition of MI have a major impact on how MI ranks the climates. The normalization scheme for MI using the worst driving rain orientation has the strongest correlation with the ranking from the simulated moisture indicators. For the three investigated moisture indices, I_Θ correlates best with the simulations. How MI ranks cold climates appears to be the largest discrepancy compared to SI and I_Θ. MI ranks cold climates with a higher moisture load compared to SI and I_Θ. This is due to the lower ability of air to absorb water vapour at low temperatures, therefore, having a lower drying capacity. The MDRYs used in today's moisture management are less extreme compared to the present climate normal (1991-2020) due to climate change in the last 30 years. MI does not appear to provide additional capabilities for moisture management compared to I_Θ and SI. Because the MDRYs and I_Θ are currently based on the 1961-1990 climate normal period, it is deemed more important to focus on updating these. It is also considered important to develop I_Θ to account for future climate changes.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleFuktindekser som hjelpemiddel i fuktprosjektering
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel