Ungdoms opplevelse av medisinsk undersøkelse etter seksuelle overgrep

Abstract

Ungdom utsatt for eller mistenkt utsatt for seksuelle overgrep får i dag tilbud om medisinsk undersøkelse ved sykehus eller Statens Barnehus. Det finnes lite forskning på ungdoms opplevelse av denne undersøkelsen, og helsepersonell som jobber innen fagfeltet ønsker økt kunnskap om ungdommenes opplevelser. Hensikt: Studiens hensikt er å utforske ungdoms opplevelse av medisinsk undersøkelse etter seksuelle overgrep. Metode: En kvalitativ tilnærming ble valgt for å belyse studiens hensikt. Tre ungdommer som hadde gjennomgått medisinsk undersøkelse etter seksuelt overgrep ble intervjuet gjennom semistrukturerte intervjuer. Tre erfarne sykepleiere i sosialpediatrisk team deltok i et fokusgruppeintervju. Datamaterialet ble analysert ved systematisk tekstkondensering (STC). Resultater: Ungdommene opplevde i hovedsak undersøkelsen som positiv, som samsvarte med sykepleiernes erfaringer. Enkelte aspekter av undersøkelsen ble oppfattet som ubehagelige, men ungdommene så likevel på undersøkelsen som nyttig. Sykepleierne sa deres ansvar er å være ungdommenes stemme, og å hjelpe ungdommene til mestring. Ungdommene ville anbefalt venner å gjennomføre undersøkelsen om de skulle havne i samme situasjon. Konklusjon: Medisinsk undersøkelse etter seksuelle overgrep var en positiv opplevelse for ungdommene, og hovedgrunnen er tillit og relasjon til helsepersonell. Økt fokus og ytterligere forskning på fagfeltet er ønskelig for å sikre et kunnskapsbasert og godt tilbud til alle ungdommer.

Adolescents that are victims of sexual abuse or suspected victims of sexual abuse are offered a medical examination at the hospital or Statens Barnehus. There is a lack of research on how adolescents experience this examination, and health workers in the field of child abuse have expressed a need for increased knowledge concerning adolescents’ experiences. Aim: The aim of this study is to explore how adolescents experience the medical examination offered after sexual abuse. Method: A qualitative approach was chosen to gather data. Three adolescents who had gone through the medical examination after sexual abuse were recruited for semi-structured interviews, and three nurses with experience in child sexual abuse volunteered to participate in a focus group interview. The data was analyzed through systematic text condensation (STC). Results: Overall the adolescents had positive experiences with the medical examination. This was also the nurses’ experience. Certain aspects of the examination were seen as uncomfortable, however, the adolescents still felt the examination was useful to them. The nurse felt that their responsibility was to be the voice of the adolescent, and to support the adolescents so they could handle the situation as best as possible. The adolescents said that if their friends were to be in the same situation, they would recommend they through with the examination. Conclusion: Adolescents experience the medical examination after sexual abuse as a positive experience. The main reason for this is a trusting relationship with the health workers. There is a need for further research in this area, to ensure knowledge based and adequate health services to all adolescents.