Fra Vann til vind, Et paradigmeskifte innenfor norsk energiutbygging. En analyse av to konsesjonsprosesser frem til vedtak på 2000-tallet.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3019887Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norsk kraftutbyggingshistorie er nært knyttet til historien om det norske samfunnets utvikling. Lars Thue definerer Norges kraftutbygging i fire skiftende kraftregimer som har vært definerende for bransjestrukturen i en tekst fra 2016. De tre første periodene blir kalt kraftkommunialismen, kraftsosialismen og kraftliberalismen. I hans tekst fra 2016, skriver Thue at: De siste femten årene, har det skjedd en stadig mer omfattende europeisering av norske kraftforsyning, samtidig som klimapolitikken har påvirket reguleringen av bransjen sterkt. Disse femten årene representerer innledningen til det fjerde kraftregimet.» Teksten gir på flere måter et innblikk i hvilke faktorer som var viktige i forhold til vindkraft. Sett i forhold til Thues definisjon av de 4 kraftperiodene, gir denne oppgaven et lett innblikk i hvordan den fjerde kraftutbyggingsperioden ser ut. Samtidig gir konsesjonssakene som undersøkes, et innsyn i hvordan konsesjonsprosessen for vindkraft i perioden ser ut. Ut ifra teksten, kan det hevdes at vindkraftprosessen var preget av nye føringer, samt ny informasjon. Dette kan være en konsekvens av et system som fortsatt var relativt nytt og som iverksatte nye vurderinger basert på ny viten. Samtidig kan man ut ifra teksten si at Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) som forvaltningsorgan, var opptatt av effektene av tiltaket i helhet, skulle være mer positive enn negative for samfunnet.Oppgaven handler om to konsesjonsprosesser i Møre og Romsdal på 2000-tallet. Det er konsesjonene til Haugshornet vindkraftverk og Haram vindkraftverk som undersøkes i denne oppgaven. Det blir gjort en analyse av søknadene og konsesjonsavgjørelsene. I avgjørelsen fikk Haram vindkraftverk konsesjon til å drive en vindpark på Haramsøya og Haugshornet fikk avslag på sin søknad. I konsesjonsavgjørelsene ble tiltakene drøftet av NVE, for å komme frem til om eventuelle utbygginger, samlet sett, vil ha større positive ringvirkninger for samfunnet enn negative. Innspillene fra lokale myndigheter, statlige instanser, interesse organisasjoner og lokal befolkning ble tatt med i betraktningen. Disse høringene var med på å endre begge prosjektene, både i form av resultat og utbygging. Norwegian power development history is closely connected to the history of the Norwegian societies’ development. Lars Thue defines Norwegian power development in four different and changing periods. The first three periods are called Power communalism, Power socialism and power liberalism. In his text from 2016, he writes that: In the last fifteen years, there has been an increasingly comprehensive Europeanisation of Norwegian power supply, at the same time as climate policy has strongly influenced the regulation of the industry. These fifteen years represent the beginning of the fourth power regime. The text offers an insight into the factors that were important in relation to wind power. In relation to Thue's definition of the four power periods, this thesis provides an easy insight into what the fourth power development period looks like. At the same time the concession, which is examined, offers an insight into how concession prosses was in this time period. From the text, it could be claimed that wind concession was impacted by new regulation and guidelines inn addition to new information. This may be a consequence of a system that was still relatively new and that implemented new assessments, based on new knowledge. At the same time, it can be said from the text that Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE), as an administrative body, was concerned about the effects of the measure should be more positive than negative for society.The thesis investigates two different concession cases inn Møre og Romsdal, during the period of 2000-2010. The respective cases are Haugshornet windfarm and Haram windfarm. An analysis is made of the applications and the concession decisions. In the decision, Haram windfarm was granted a license to operate a windfarm on Haramsøya and Haugshornet's application was rejected. In the decision both measures were discussed by NVE, to arrive at whether any developments, overall, will have greater positive ripple effects on society than negative ones. The input from local authorities, government agencies, interest organizations and local people was considered. These consultations helped to change both projects, both in terms of results and development.