"Operasjon Asfalt" og Tjøtta Krigskirkegård

Abstract

Etter andre verdenskrig var det i Norge en rekke graver og minnesteder etter sovjetiske soldater og krigsfanger. I lys av den kalde krigen og et anstrengt forhold mellom Norge og Sovjetunionen ble «Operasjon Asfalt» iverksatt. Operasjonen ble iverksatt av den norske regjering og hadde som mål å samle alle sovjetiske krigsgraver på ett sted. Dette ble gjort på grunn av en frykt for sovjetisk spionasje i landet, som kunne gjøres ved «besøk» til gravstedene. Operasjonen ble gjennomført i løpet av året 1951 og resulterte i en samling av de fleste sovjetiske grave Nord-Norge og Trøndelag på Tjøtta krigskirkegård, nært Sandnessjøen.

Den offisielle grunnen til flyttingen av likrestene fra de ulike gravstedene var for å lage et verdig minne som lettere kunne vedlikeholdes. Operasjonen møtte motstand fra både sovjetiske myndigheter og lokalbefolkningen i Nord-Norge. Den lokale motstanden gjorde at operasjonen ble gjennomført alle steder i Nord-Norge med unntak av Mo i Rana.

Siden operasjonen i 1951 er «Operasjon Asfalt» en historie som sjeldent blir fortalt. Krigskirkegården på Tjøtta står som et evig minne om aksjonen og de sovjetiske soldatene og krigsfangene som kjempet og døde i Norge under andre verdenskrig. Gjennom denne oppgaven vil Sandnessjøens lokalavis (Helgelands Blad) sin omtale om krigskirkegården analyseres fra åpningen av kirkegården på 1950-tallet frem til 2010-tallet. Her vil det undersøkes hvordan minnet kirkegården representerer ble formidlet i avisen og hvordan historien om «Operasjon Asfalt» og krigskirkegårdens vedlikehold har fått mer omtale de siste to tiår.

After World War II, there were a number of graves and memorial sites in Norway dedicated to Soviet soldiers and prisoners of war. In light of the Cold War and a strained relationship between Norway and the Soviet Union, "Operation Asphalt" was launched. The operation was set in motion by the Norwegian government and aimed to collect all the Soviet remains in Northern-Norway and put them in one place. This was done due to a fear of Soviet espionage, which could be done under the cover of "visiting" the gravesites. The operation was carried out in 1951 and resulted in the collection of most Soviet graves in Northern-Norway and Trøndelag at what would become “Tjøtta war cemetery”, near the town of Sandnessjøen.

The official reason for moving the remains from the various burial sites was to create a dignified memory that could be more easily maintained. The operation was met with opposition from both the Soviet authorities and the local population in Northern-Norway. In spite of this the operation was carried out everywhere in northern Norway with the exception of “Mo i Rana”.

Since the operation in 1951, "Operation Asphalt" is a story that is rarely told. The war cemetery on Tjøtta stands as an eternal memory of the operation and the Soviet soldiers and prisoners of war who fought and died in Norway during the second world war. Throughout this thesis, Sandnessjøen's local newspaper`s (Helgelands Blad) coverage of the war cemetery will be analysed from the opening of the cemetery in the 1950s until the 2010s. The focus will be on examining how the memory in which the cemetery represents was conveyed, and how the story of "Operation Asphalt" and the maintenance of the war cemetery has received more coverage during last two decades.