Reflexive Media Education:Exploring Mediagraphy as a Learning Activity in Upper Secondary School

Abstract

Denne avhandlingen fokuserer på kritisk refleksjon som en sentral del av media literacy. Media literacy forstås her som et sett av kompetanser som ligger implisitt i den nye mediebruken og i de nye medieformene, men som også er noe som kreves for å fullt ut kunne delta og kommunisere i dagens samfunn. Avhandlingen posisjoneres innenfor fagfeltet mediepedagogikk, og er basert på en empirisk case-studie som utforsker mediegrafi som læringsaktivitet i videregående skole. I mediegrafi tar elevene rollen som forskere. De intervjuer individer fra tre tidligere generasjoner av sin egen familie om hvordan de har opplevd utviklingen i media, teknologi, samfunn, kultur og historie. Dette komplementerer elevene med informasjon om seg selv og sitt hverdagsliv, og skriver et mediegrafi-essay. Her diskuterer de likheter og forskjeller på tvers av generasjoner. Elevene kan også inkludere multimodale uttrykk. Det primære datamaterialet i denne avhandlingen er elevenes tekster og multimodale uttrykk, sammen med data fra klasseromsobservasjoner og intervjuer med utvalgte elever. Disse dataene tolkes som medierte handlinger, og læringsaktiviteten mediegrafi ses som et medierende verktøy. Den sentrale analysemetoden er narrativ analyse, eller mer spesifikt, analyse av narrativer. De ulike medierte handlingene analyseres som refleksjoner som igjen tolkes som deler av narrativer. Analysen søker å kategorisere og forstå elevenes narrativer ved hjelp av teori og begreper som i hovedsak er relatert til fagfeltene mediepedagogikk og media literacy. Hovedmålet med studien er å utforske ulike uttrykk for elevers refleksjoner i læringsaktiviteten mediegrafi, og den overordnede problemstillingen er: Hva kjennetegner videregående elevers refleksjoner og meningsskaping i prosessen med å gjennomføre mediegrafi? De viktigste funnene presenteres i fire artikler. To av artiklene er publisert, én er i trykking og den fjerde er innsendt til et internasjonalt tidsskrift. Den første artikkelen fokuserer på hva som kjennetegner elevenes refleksjoner på sine mediepraksiser. Artikkelen trekker frem to sentrale aspekter: For det første indikerer dataene at visse former for kritisk refleksjon er implisitte i deltakernes mediepraksiser, og for det andre ser det ut til at mediegrafi potensielt medierer kritisk refleksjon. Betydningen av kritisk refleksjon i et mediemettet og mediedominert samfunn diskuteres også. Den andre artikkelen omhandler elevenes refleksjoner på sin identitet, og hvordan de opplever mediene som agenter i deres sosiale praksiser. Det fokuseres på hvordan medieopplevelser kan være nært knyttet til identitet. Et viktig funn er at mediegrafi kan bidra til forståelse av ens identitet og gi innsikt i kultur, samfunn og media fra et personlig synspunkt. Den tredje artikkelen utforsker perspektiver på opplevd verdensborgerskap og kosmopolitanisme. Artikkelen utforsker hvordan deltakerne reflekterer over opplevelsen av tilhørighet til - og posisjon i - det globale samfunnet. Et sentralt funn er at få elever uttrykker at de etablerer og opprettholder faktiske sosiale relasjoner på et globalt nivå gjennom sosiale medier. Likevel ser deltakerne seg selv som en del av verden og en global kultur, og det kan synes som mediegrafi kan mediere en bevissthet om og forståelse av det globale, multikulturelle samfunnet. Den fjerde artikkelen belyser elevenes refleksjoner på sine opplevelser av tid og rom. Her ses opplevd tid og rom som grunnleggende dimensjoner av vår livsverden. Et viktig fokus er hvordan opplevelsen av tid og rom har endret seg, og i artikkelen utforskes det hvordan temporale og romlige opplevelser spiller inn i hverdagslivet til individene i de fire generasjonene i elevenes familier. Det konkluderes med at mediegrafi involverer et tankesett som betegnes som ’global imagination’, som innebærer at elevene ser for seg verden på en måte som gjør dem i stand til å plassere seg selv i verden og samtidig relatere seg emosjonelt til mennesker på et globalt nivå. Det viktigste overordnede funnet i avhandlingen er at mediegrafi kan utgjøre en refleksiv læringsaktivitet innenfor mediepedagogikk. I avhandlingens konklusjon foreslås refleksiv mediepedagogikk som et begrep med visse kjennetegn: Kritisk refleksjon fra elevene inkluderes og forutsettes. Data fra denne studien antyder at kritisk refleksjon er en integrert del av elevenes kommunikasjon, identitet og mediebruk, men også at læringsaktiviteter som mediegrafi kan mediere kritisk refleksjon. Læringsaktiviteten relaterer til elevenes identitet. Elevene får mulighet til å fortelle historier fra sine egne livsverdener. Dette blir sett på som et viktig pedagogisk utgangspunkt. Narrativ meningsskaping forstås som spesielt viktig i en mediemettet kultur. Gjennom å konstruere narrativer, kan elevene potensielt koble fragmentariske opplevelser sammen, knytte disse opplevelsene til vitenskapelige begreper, samt til en historisk tidslinje og en utvidet romlig dimensjon. Refleksiv mediepedagogikk representerer en ”dobbelt åpning”. Mediegrafi eksemplifiserer en slik dobbelthet, fordi elevene åpner seg for verden, og verden åpner seg for elevene. Videre kan mediegrafi også være et eksempel på en læringsaktivitet som medierer en dobbel åpning mellom de som underviser og de som lærer. Multimodal refleksjon og multimodal forskning inkluderes og anerkjennes. Mediegrafi-prosjektet illustrerer hvordan multimodale uttrykk kan komplementere skriftlige og muntlige uttrykksformer. Uttrykksformer fra de unges hverdagsliv utenfor skolen vektlegges og verdsettes i en pedagogisk sammenheng i skolen. Kunnskap ses som noe som skapes i sosiokulturelle sammenhenger. Deltakerne gjennomførte forskningslignende øvelser, noe som utfordrer det tradisjonelle synet på ”hva som teller” som kunnskap. Kunnskapsutviklingen blir refleksiv, altså noe som kontinuerlig kan diskuteres og evalueres. Refleksiv mediepedagogikk er knyttet til elevenes verdensbilde. Læringsaktiviteter som mediegrafi kan mediere kritisk refleksjon over deltakernes posisjon og tilhørighet i verden. Dette innebærer å forstå og evaluere sitt ståsted i historien, i verden og i kulturen, og belyse og problematisere medienes rolle i hverdagslivet.

This thesis focuses on critical reflection as an important part of media literacy. Media literacy is seen as a set of competencies that are implied in the new uses and forms of media, but that also are required to fully participate and communicate in the present society. The thesis is positioned in media education, and is based on an empirical case study that explores the learning activity of mediagraphy in upper secondary school. In mediagraphy, students are appointed as researchers. They interview individuals from three earlier generations of their own family about their experiences of the development in media, technology, society, culture and history. The students also provide information about themselves and their everyday lives, and write a mediagraphy essay, where they discuss similarities and differences across generations. The students can also include multimodal expressions. The primary data in the thesis are the students’ texts and multimodal expressions, but data from interviews with selected students and classroom observations are also analysed. These data are interpreted as mediated actions, and the learning activity of mediagraphy is seen as a mediational means. The key analytical method is narrative analysis, or more specifically, analysis of narratives. The different mediated actions are analysed as reflections, which in turn are seen as parts of narratives. The analysis seeks to categorise and understand the students’ narratives in terms of theory and concepts primarily from the fields of media education and media literacy. The main aim of the study is to explore the students’ reflections as they participated in the learning activity of mediagraphy, and the overarching research question is: What characterises upper secondary students’ reflections and meaning making during the process of conducting mediagraphy? The key findings are discussed in four articles, where two are published, one is in press and the fourth is submitted. The first article asks what characterises the students’ reflections on their media practices. Two important issues are addressed: The first is that it seems the students’ media practices imply certain forms of critical reflection, and the second issue is that the data indicates that mediagraphy potentially mediates critical reflection. In particular, the importance of critical reflection in the media-dominated contemporary society is discussed. The second article concerns what characterises the students’ reflections on their identity and how they depict the media as an agentive factor in their social practices. An important focus here is how media experiences can be related to identity. The article finds that mediagraphy can contribute to understanding of one’s identity and insight into culture, society and media from a personal point of view. The third article explores perspectives on experienced global citizenship and cosmopolitanism. The article addresses how the students reflect on their sense of belonging to – and position in – the global community. A key finding is that few students express using social media to establish and maintain actual social relations on a global level. However, the students see themselves as a part of the world and a global culture, and it seems that mediagraphy can mediate an awareness of the global, multicultural society. The fourth article deals with the students’ reflections on their experiences of time and space. Experienced time and space are seen as fundamental dimensions of our lifeworld. An important focus is on how the experience of time and space have transformed, and the article explores how temporal and spatial experiences play into the everyday lives of the individuals in the four generations of the students’ families. The article finds that mediagraphy involve a mode of thought that is termed ‘global imagination’, which implies that the students envision the world in a way that enables them to place themselves in the world and relate to people on a global level. The main overarching finding in the thesis is that mediagraphy can constitute a reflexive learning activity in media education. In the conclusion of the thesis, a reflexive media education is proposed, a term that has certain characteristics: It opens for and requires students’ critical reflection. The empirical data suggest that critical reflection is an integral part of the students’ communication, identity and media practices, but also that learning activities such as mediagraphy can mediate critical reflection. It relates to the students’ identities. The students are given the opportunity to tell stories from their own lifeworlds. This is seen as an important pedagogical starting point. Narrative meaning making is understood as essential in the media saturated culture. Through constructing narratives, the students can potentially connect fragmentary experiences, and link these experiences to scientific concepts as well as to a historical timeline and an expanded space. It represents a double opening. Mediagraphy exemplifies such ’doubleness’ as the students open up to the world, and the world opens up to the students. Moreover, a double opening seems to be mediated also between those who teach and those who learn. It includes and acknowledges multimodal reflection and multimodal research. The mediagraphy project illustrates how multimodal expressions complements written and oral expressions. Expression forms from young people’s everyday lives outside of school are emphasised and appreciated in an educational context in school. It acknowledges knowledge as something that is created in sociocultural contexts. The students conducted research-like exercises, which implies that the traditional view on ‘what counts’ as knowledge is challenged. The construction of knowledge is reflexive, which means it is continuously discussed and evaluated. It relates to the students’ worldviews. Learning activities such as mediagraphy can mediate critical reflection on the students’ position and sense of belonging in the world. This implies understanding and evaluating one’s standpoint in history, the world and in culture, and problematizing the role of media in everyday life.