If you can't beat them, join them? En innholdsanalyse av endringer i Fremskrittspartiets, Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres valgprogram fra 1989 til 2009.

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan en endret partikonkurranse kan få partier til å endre sin politikk. Oppgaven tar sikte på å undersøke om de borgerlige partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har endret sin politikk som følge av Fremskrittspartiets velgersuksess. Vice-versa har jeg også undersøkt om FrP har moderert sin politikk for å bedre sitt koalisjonspotensiale. Analysematerialet er de fire borgerlige partienes valgprogram fra årene 1989, 1997, 2005 og 2009. Valgprogrammene er gjort til gjenstand for både kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. I den kvantitative analysen er det for hvert program gitt koder etter parti og årstall, og innholdet er beskrevet ved hjelp av 20 variabler. Disse variablene dekker de fire ideologiske dimensjonene: Innvandring og integrering, offentlig-privat, vekst-vern og religiøs-sekulær. Den kvantitative analysen viser en viss konvergens mellom FrP og Høyre i 2009 på innvandringsdimensjonen. Den kvalitative analysen bygger i stor grad på de samme inndelingene som den kvantitative. Denne analysen viser at Høyre fører en strengere tone i sin innvandringsargumentasjon i 2009 enn i de foregående år. Det er imidlertid fortsatt store retoriske forskjeller i FrPs og Høyres valgprogram når det gjelder innvandringsspørsmål. Den kvalitative analysen viser at FrPs innvandringsretorikk har utviklet seg fra velferdssjåvinisme i 1989 til å i størst grad omhandle kulturell konflikt mellom folkegrupper, og FrP står fremdeles alene om denne typen retorikk i Norge. I Høyres argumentasjon ligger det i stor grad et økonomisk rasjonale til grunn. Analysens funn om Høyres bevegelse i retning FrP på innvandringsdimensjonen, kan være et bidrag i forståelsen av den blå-blå regjeringsdannelsen i 2013.