En litteraturstudie om forebygging av traumatisk stress hos sykepleiere

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å finne ut hvordan vi kan forebygge stressreaksjoner hos sykepleiere etter traumatiske hendelser. Dette vil kunne bedre sykepleiernes helse og sikre en bedre omsorg til pasientene. Metode: Dette er en litteraturstudie av seks kvantitative, to kvalitative og en systematisk litteraturstudie. Alle artiklene måtte ha følgende inklusjonskriterier: sykepleiere som arbeider innen akuttmottak, intensiven, medisinske og kirurgiske sengeposter. Artiklene måtte ha et sykepleieperspektiv, omhandle traumatisk stress og inneholde forebyggende tiltak. Hovedfunn: Vi har identifisert fire hovedtema og ett undertema i denne studien. Hovedtemaene var peer support, stressavlastning, et positivt arbeidsmiljø og mestringsstrategier. Debriefing plasserte vi under peer support. Temaene forklarte at kollegial støtte var viktig. Bruken av stressavlastning varierte mye, noen syns dette fungerte, mens andre ikke. Sykepleierne må mestre situasjonene istedenfor å unngå dem. Debriefing viste seg å bedre kommunikasjonen, styrke teamet, øke forståelsen for hverandres roller og derav pasientsikkerheten. For å få til dette kreves et godt samspill mellom kollegaene med åpen kommunikasjon og et lyttende øre. Altså et godt psykososialt arbeidsmiljø. Konklusjon: Konklusjonen til denne litteraturstudien er at taktskifte forebygger traumatisk stress. Debriefing, støttegrupper og støttesamtaler fungerer, men blir ikke gjennomført tilstrekkelig og må komme så tidlig som mulig etter hendelsen. Et godt og trygt arbeidsmiljø kan forebygge traumatisk stress. Det trengs likevel mye mer forskning innen dette temaet.

Aim: The goal of this study is to find out how to prevent traumatic stress in nurses, after traumatic incidents. This may increase the health of the nurses and maintain a better care for the patients. Method: This review consists of six quantitative, two qualitative and one systematic review. The articles include nurses who work in the ER, ICU, medical and surgical wards. Studies were included if they satisfied all of the following inclusion criteria: a nurse perspective, traumatic stress and preventive measures. Main findings: Four main themes have been identifies in this study: peer support, stress management, a positive work environment and coping strategies. We also added debriefing as an under sub to peer support. The data demonstrate the importance of having a supportive social network and being able to talk things over with colleagues. The use of stress management varied a lot, some thought it was helpful, while others did not. Nurses have to cope with the situation instead of avoiding it. Debriefing improved team communication, strengthened the team, the knowledge of each role on the team and patient safety. To manage this, the colleagues have to have an open communication and be able to listen to each other. Conclusion: The conclusions of this study suggest that change of pace prevents traumatic stress. Debriefing, support groups and peer support works, but is not used enough and should be used as early as possible. Although, more research needs to be done on this field.