Show simple item record

dc.contributor.authorHauger, Bjørn
dc.date.accessioned2022-09-13T07:23:54Z
dc.date.available2022-09-13T07:23:54Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-326-6119-0
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3017369
dc.description.abstractSummary A mother tells of how her son was troubled. Her eyes are tearful. No one wanted to be his friend. No one would invite him to birthday parties. But now, it has all changed for the better. The thesis describes the development of a transformative change process, SMART upbringing, in Re municipality from 2005 to 2019. All the services working with upbringing, hundreds of children and parents have taken part in this change work. A distinctive feature of transformative change is that it is driven by dialogues, exploration, and experimentation from within the systems the participants are part of. What is changing is the understanding of and interaction within the systems. In other words, the culture. Part of the underlying context is an ongoing discussion about what the welfare state can do to solve complex welfare challenges, including the psychological and social welfare of children and adolescents. Many researchers emphasise that such problems cannot be solved by just increasing budgets. Hence the way welfare services work must change. The research is based on Future forming research, developed by Kenneth Gergen. This approach directs attention to the future. The aim is to bring about what could be. Furthermore, it does not distinguish between theory and practice but how theory is integrated into practice. The research should provide direction for the desired development, which is attainable when the field in question creates and prioritises its vision and values. Equally valuable is to co-create new practices based on a collaborative mindset. These approaches were adopted in the research project. Vision and values were co-created through extensive, dialogic processes. The vision "All children should be in upbringing environments where they feel included, experience joy, hope and involvement" was formulated. Furthermore, the following values were conceived: Styrker (strengths), Medvirkning (participation), Anerkjennelse (recognition), gode Relasjoner (good relationships) and Trening (Training), which makes the acronym "SMART". The new collaborative practices were developed through cycles of experimentation, reflections, and dialogic processes. Examples are the "Dream Class", "Children's Meetings", and "Child Welfare Initiative". The thesis argues that when these practices are performed competently, inclusive and flourishing environments could be co-created. A central theme in the thesis is how transformative change processes can be made persistent. Experience shows that such changes tend to lose their transformative power, and the status quo thus resurrects. The thesis contributes further knowledge regarding how the processes can sustain vitality over time. That is through new forms of reflexive processes and polyphonic dialogues, where additional perspectives and voices are included. Furthermore, vitality is maintained by building infrastructures to gather and recruit actors across the sectors and build the capacity to facilitate this type of change processes. Hence, practical results of the thesis are the establishment of a centre for social innovation and a new education programme called Train the Trainer. Sammendrag Min sønn var veldig lei seg, forteller en mamma. Øynene er blanke. Det var ingen som ville være hans venn. Ingen ville be han i bursdagsselskap. Nå er dette endret. Avhandlingen beskriver utviklingen av den transformative endringsprosessen SMART oppvekst i Re kommune, i perioden 2005 til 2019. Utviklingsarbeidet har inkludert alle tjenestene som jobber med barn og unge, samt hundrevis av barn og deres foreldre. Et særtrekk ved et transformativt endringsarbeid er at det drives fram gjennom dialoger, utforsking og eksperimentering fra innsiden av de systemene deltagerne inngår i. Det som endres er kort sagt forståelsen av- og samspillet i systemene, med andre ord kulturen. En del av den bakenforliggende konteksten er en pågående diskusjon om hva velferdsstaten kan gjøre for å løse de komplekse velferdsutfordringene, herunder den psykiske og sosiale velferden til barn og unge. Mange forskere peker på at komplekse problemer ikke kan løses med flere ansettelser eller mer penger, alene. Måten velferdstjenestene fungerer på, må endres. Forskningen er basert på Future forming research, utviklet av Kenneth Gergen. Forskningstilnærmingen retter oppmerksomheten mot framtiden; det man ønsker skal bli. Videre skiller den ikke mellom teori og praksis, men hvordan teori utøves i praksis. Forskningen skal bidra til å gi retning for en ønsket utvikling. Dette skjer ved at det aktuelle feltet skaper- og setter i forgrunnen, sin visjon og sine verdier. Et annet grep er å samskape nye praksiser basert på et samarbeidende tenkesett. Disse to tilnærmingene ble tatt i bruk i forskningsprosjektet. Avhandlingen viser hvordan visjon og verdier ble samskapt gjennom omfangsrike, dialogiske prosesser. Visjonen «Alle barn skal være i oppvekstmiljøer der de føler seg inkludert, opplever glede, håp og engasjement» ble formulert. Videre ble disse verdiene skapt: Styrker, Medvirkning, Anerkjennelse, gode Relasjoner og Trening (SMART). Nye samarbeidende praksiser er utviklet gjennom sykluser av eksperimentering, refleksjoner og dialogiske prosesser. Eksempler er «Drømmeklassen», «Barnemøter» og «SMART barnvernstiltak». Avhandlingen argumenterer for at når disse praksisene framføres på en kompetent måte, så kan inkluderende og blomstrende fellesskap skapes. Et sentralt tema i avhandlingen er hvordan transformative endringsprosesser kan gjøres vedvarende. Erfaringer er at slike endringer har tendens til å miste sin kraft og status quo gjenopprettes. Avhandlingen bidrar med utvidet kunnskap om hvordan prosessene kan holdes åpne og vitale over tid. Dette gjøres ved å ta i bruk nye former for refleksive prosesser og polyfoniske dialoger. Flere stemmer og flere perspektiv bringes dermed inn. Videre gjøres det ved å bygge infrastrukturer som kan samle og rekruttere aktører på tvers av sektorene og bygge kapasitet til å fasilitere denne typen endringsprosesser. Derav er praktiske resultater av forskningsarbeidet etableringen av et senter for sosial innovasjon og en egen trenerutdanning i kommunen.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2022:221
dc.titleSmart upbringing: Co-creating cultural change through future forming researchen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200en_US
dc.description.localcodeDigital fulltext is not availableen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record