Pårørende til hjerneslagoverlevende

Abstract

Bakgrunn: I Norge rammes omkring 14.000 – 15.000 personer av hjerneslag årlig. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsak til alvorlig funksjonshemming. Pårørende tar hovedansvaret så lenge den hjerneslagoverlevende bor hjemme. Selv om mange får hjelp fra hjemmetjenesten, er det pårørende som har den kontinuerlige kontakten. Hensikt: Hensikten med denne artikkelen er å undersøke hvordan pårørende av hjerneslagrammede opplever tiden etter utskrivelse fra sykehuset. Metode: En systematisk litteraturstudie ble gjennomført og åtte ulike artikler er analysert. Resultat: Ektefeller opplevde mange psykososiale endringer ved hjemkomst av den hjerneslagoverlevende. Mange opplevde at de ble tvunget inn i ansvaret og rollen som sykepleier eller mor og følte seg mindre som en ektefelle. Endring av den hjerneslagoverlevendes personlighet var også en psykisk påkjenning. Frykten for et nytt hjerneslag, økonomiske utfordringer, jobbendringer, omsorgsrollen, manglende oppfølging og søvnforstyrrelser var en klar kilde til bekymring. Mange ektefeller var bekymret for egen helse, da egenomsorg for mange var det siste elementet på listen over daglige oppgaver. Etter hvert opplevde ektefeller å måtte orientere seg mot en ny fremtid og se positivt på livet. Konklusjon: Ektefeller har både positive og negative opplevelser ved å ha en hjemmeboende hjerneslagoverlevende. Funnene viser at de opplevde en krise ved utskrivelse og at de videre opplevde mange psykososiale endringer på veien. Etter hvert orienterer de fleste seg mot en ny fremtid og ser positivt på livet. Det er viktig for hjemmesykepleier å fokusere på ektefellen også, da de i like stor grad blir påvirket av situasjonen.

Background: In Norway 14.000- 15.000 people is affected by stroke every year. Stroke is the third leading cause of death and the most common cause of disability. Relatives are experiencing main responsibility while the stroke survivors living at home. Although many receive help from the home service, it’s the families who have continuous contact. Purpose: The purpose of this article is to investigate how the spouses of stroke victims experience time after discharge from hospital. Method: A systematic literature review was conducted and eight different articles were analyzed. Result: Spouses experienced many psychosocial changes at homecoming of the stroke survivor. Many felt that they were forced into responsibility and role of nurse or mother and felt less like a spouse. Changing in the stroke survivor’s personality was also a psychological strain. Fears of a new stroke, economic challenges, job situation, caretaking role, lack of support and sleep disturbances were a source of concern. Many spouses were concerned about their own health when self-care for many was the last item on the list of daily tasks. Eventually spouses had to orient themselves towards a new future and to try to see the positive of life. Conclusion: Spouses have many positive and negative experiences by having a stroke survivor at home. The findings show that they are experiencing a crisis at discharge and that they further experience many psychosocial changes on the road. Eventually spouses have to orient themselves towards a new future and to try to see the positive of life. It is important for nurses who work in home care to also focus on the spouse of the stroke survivor because they are equally affected by the situation.