Samisk litteratur i norskfaget: En kasusstudie av 8. klasseelevers litterære samtaler om en samisk novelle

Abstract

I denne oppgaven undersøkes problemstillingen «Hvordan kan litterære samtaler brukes i arbeid med samisk litteratur i norskfaget?». Hensikten med oppgaven er å gi et praktisk eksempel på hvordan undervisning om samisk litteratur kan se ut. Tidligere studier har funnet at samisk litteratur ofte arbeides med som uttrykk for samisk kultur og historie, heller enn som estetisk uttrykk. I denne oppgaven ønsker jeg å løfte fram verdien av å arbeide med samisk litteratur som litteratur.

For å undersøke problemstillingen, har jeg gjennomført en kasusstudie av en 8. klasses arbeid med novella JEG/MON, skrevet av Susanne Amalie Andersen. Novella tematiserer identitet og tilhørighet med utgangspunkt i en samisk kontekst, men på en måte som er universelt gjenkjennelig. Elevene har arbeidet med novella gjennom symboltegninger, skriftlig forarbeid og elevstyrte litterære gruppesamtaler. Kombinasjonen av dette datamaterialet har blitt brukt til å svare på forskningsspørsmålene:

1) Hvordan skaper elevene mening i novella JEG/MON?

2) Hvilke holdninger til det samiske kommer til uttrykk i elevenes litterære samtaler?

I oppgaven analyseres samtaleutdrag fra to fokusgrupper. Datamaterialet viser at elevene arbeider tekstnært og analytisk med novella. Elevene bruker egne erfaringer og forkunnskaper til å gi mening til teksten, og flere gir uttrykk for en gjenkjenning i tekstens tematikk. Datamaterialet viser et spekter av holdninger; fra stereotype karakteristikker, til å se samisk identitet som flerkulturell og til å trekke paralleller til eget liv. Dette peker på et behov for en mer mangfoldig undervisning om samisk kultur i skolen. Funnene viser også fram potensialet i litterære samtaler, da det er en arbeidsform som både lar elever diskutere tekst og samtidig synliggjør likheter og forskjeller mellom elevene og det litterære jeg-et.

In this thesis I examine the question “How can literary conversations be used in working with Sámi literature in school?”. The goal of the research is to give a practical example of how one can teach Sámi literature. Former studies have showed that Sámi literature is often used to teach Sámi history or culture, rather than working with the texts as works of literature. In this thesis, I will therefore focus on the value of reading Sámi literature as literature.

To examine the thesis question, I have conducted a case study where I study 8th-graders work with the short story JEG/MON (Translates to “I” in Norwegian/“I” in Sámi) written by Susanne Amalie Andersen. The short story describes identity and the sense of belonging within a Sámi context, while still being universally recognizable. The students have worked with this short story through drawing symbols, written preparations and student led literary conversations. This data material is used to answer the following research questions:

1) How do the students make sense of the short story JEG/MON?

2) Which attitudes towards the Sámi are expressed through the literary conversations?

I analyze excerpts from the conversations of two focus groups. The data shows that the students are working analytical and focus on the text throughout their conversations. The students make use of their own experiences and knowledge to make sense of the text, and several students express that the topic of the text is recognizable. The data shows a spectrum of attitudes towards the Sámi, varying from stereotypical characterizations, to viewing Sámi identity as multicultural and drawing parallels to one’s own life. Overall, the results demonstrate the need to teach about Sámi culture in greater diversity. Moreover, it shows the potential of literary conversations as a method, as it allows students to discuss texts whilst highlighting differences and similarities between the reader and the literary I.