| dc.description.abstract | Hensikt: Studere endringen i oksygenopptak etter åtte måneders treningsintervensjon blant menn og kvinner som tidligere har vært utsatt for hjerteinfarkt.
Metode: Oksygenopptak ble målt ved oppstart og slutten av intervensjonen hos elleve menn og kvinner som tidligere har vært utsatt for hjerteinfarkt (63.4 ± 9.6 år, 178 ± 10 cm, 90 ± 14 kg). Målingene ble gjennomført på tredemølle eller ergometersykkel gjennom en kardiopulmonær belastningstest (CPET). Fysisk aktivitet og trening ble målt kontinuerlig med en Amazfit NorEx treningsklokke gjennom hele intervensjonsperioden. Deltakerne ble oppfordret til å opprettholde ≥100 PAI per uke, foretrukket gjennom trening i høy intensitet.
Resultater: En økning i oksygenopptak på 1.4 ± 2.4 mL·kg-1·min-1 (p=0.08 [CI: -3.03 til 0.21]) ble observert på gruppenivå. Økning i oksygenopptak som en funksjon av gjennomsnittlig total tid, tid i de ulike intensitetssonene høy, moderat og lav samt antall dager med oppnådd ≥100 PAI per uke var henholdsvis β=0.09 (p=0.29, [CI: -0.10 to 0.28]), β=0.20 (p=0.81 [CI: -1.62 til 2.01]), β=0.24 (p=0.24 [CI: -0.19 til 0.66]), β=0.16 (p=0.35 [CI: -0.20 til 0.51]) og β=0.58 (p=0.10 [CI: -0.15 to 1.31]). Deltakerne hadde et 9.9 mL·kg-0.75·min-1 høyere oksygenopptak etter treningsintervensjonen sammenliknet med referansematerialet fra NorEx (p=0.21 [CI: -25.20 to 5.59]).
Konklusjon: Trening viser å ha en positiv innflytelse på kardiorespiratorisk form etter åtte måneders treningsintervensjon, hvor ukentlig dager ≥100 PAI viser å ha sterkest sammenheng med økning i oksygenopptak. En større studiepopulasjon er nødvendig for å fastslå den faktiske effekten av trening da ingen av resultatene viser å være statistisk signifikante. Videre forskning på denne pasientgruppen er nødvendig for å bedre kliniske beslutninger og belyse viktigheten av trening som sekundærforebygging etter hjerteinfarkt. | |
| dc.description.abstract | Purpose: To investigate the change in peak oxygen uptake (V ̇O2peak) after eight-month exercise intervention in post-myocardial infarction (MI) men and women.
Methods: V ̇O2peak was measured in 11 post-MI men and women (63.4 ± 9.6 years, 178 ± 10 cm, 90 ± 14 kg) at baseline and after eight-month exercise intervention, performed on a treadmill or cycle ergometer by cardiopulmonary exercise test (CPET). Physical activity and exercise were monitored continuously with an Amazfit Health Watch NorEx during the intervention. Participants were encouraged to obtain ≥100 PAI per week, preferably by high intensity exercise training.
Results: An improvement in V ̇O2peak of 1.4 ± 2.4 mL·kg-1·min-1 (p=0.08 [CI: -3.03 to 0.21]) was observed at group level. The increase of V ̇O2peak as a function of total time, high-, moderate-, and low- intensity exercise training per week performed and amount of days obtaining ≥100 PAI per week was β=0.09 (p=0.29, [CI: -0.10 to 0.28]), β=0.20 (p=0.81, [CI: -1.62 to 2.01]), β=0.24 (p=0.24, [CI: -0.19 to 0.66]), β=0.16 (p=0.35, [CI: -0.20 to 0.51]), and β=0.58 (p=0.10, [CI: -0.15 to 1.31]), respectively. Participants demonstrated a 9.9 mL·kg-0.75·min-1 greater V ̇O2peak compared to reference material from The Norwegian Trial of Exercise after Myocardial Infarction (p=0.21, [CI: -25.20 to 5.59]).
Conclusion: Exercise positively influences cardiorespiratory fitness after eight-month exercise intervention, where weekly days ≥100 PAI seems to demonstrate the greatest association. A larger sample size is crucial to determine the actual effect as results are not statistically significant. Further research on post-MI patients is necessary to improve clinical decisions and raise awareness of the importance of exercise as secondary prevention after MI. | |
