Motstandens estetikk som kunstpolitisk syntese: Peter Weiss' Ästhetik des Widerstands i lys av Jacques Rancières estetiske regime

Abstract

Etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland og flukten til Sverige, så den tyske forfatteren Peter Weiss seg konfrontert med en livslang fornemmelse av språkløshet som preget hele hans allsidige kunstneriske virke. For å gjøre motstand mot sin språklige fortvilelse, så Weiss seg nødt til å ty til nye uttrykksformer, noe som i slutten av hans liv resulterte i utgivelsen av trebindsverket Ästhetik des Widerstands. Ved å undersøke Peter Weiss’ sanselige språk, skal denne oppgaven belyse motstand som språklig fenomen i romanen Ästhetik des Widerstands. Mens sanselighet og den direkte fysiske virkningen av ulike representasjoner av vold står i sentrum av Weiss’ mostandsformidling, vil denne oppgaven vise at særlig oppløsningen av kategoriseringer og hierarkiseringer bidrar til en spenningsfull ambivalens knyttet til Weiss’ motstandsbegrep. Jacques Rancières estetiske regime skal fungere som teoretisk bakteppe for denne oppgaven og vil tydeliggjøre hvordan en slik spenningsfull sanselig konflikt kaster lys over kunstens tette forhold til det politiske i Weiss’ roman.

After the Nazi rise to power, which forced Peter Weiss to flee his home country, the German writer saw himself confronted with a lifelong feeling of speechlessness that lastingly shaped his entire artistic work. In order to resist his linguistic despair, Weiss saw the need to express himself in new ways, an ambition which towards the end of his life resulted in the release of Weiss’ major work Ästhetik des Widerstands. By analysing Weiss’ sensory language, this master’s thesis will examine the ways in which Peter Weiss expresses resistance through language in his novel Ästhetik des Widerstands. While sensory perception and the physical impact of different representations of violence are key issues in expressing Weiss’ resistance potential, this thesis will show how a notable dissolution of categories and hierarchies create tension and ambivalence around Weiss’ resistance term. Jacques Rancière’s aesthetic regime will work as a theoretical framework for my analysis and will clarify the ways in which the tensed conflict between different modes of perception casts light on art’s close relation to politics in Weiss’ novel.