| dc.description.abstract | Temaet for denne studien er hvordan sosial ulikhet reproduseres i skolen. Målet har vært og finne ut hvilken kapital som verdsettes i skolen, derav problemstillingen: «Hvilken kapital verdsettes i møte med elev og utdanningsinstitusjon?».
Denne problemstillingen har blitt undersøkt med kvalitativ metode med semistrukturert intervju som datainnsamlingsmetode. Datainnsamlingen ble gjort av forskergruppen Nordic Unequal Childhood, som jeg har vært en del av gjennom masterprosessen. Intervjuene som ble brukt er intervju med lærere, ledelse og spesialpedagoger ved to ulike skoler. Informantene fortalte om sine erfaringer og perspektiver rundt sosial ulikhet i skolen. Deres informasjon har videre blitt drøftet ved hjelp av tidligere forskning og teori fra Bourdieus kapitalbegreper og Lareau’s begreper concerted cultivation og natural growth.
De sentrale funnene i studien viser at skolesystemet verdsetter en viss type kapital og at elever kommer inn i skolen med ulike muligheter for å lykkes. Studiens resultater viser at foreldrene til barna har stor påvirkning på hvorvidt de lykkes i skolen. Barn fra ressurssterke familier har større sjanse for å prestere på et høyt nivå enn elever fra arbeiderklassen som ikke har de samme ressursene. Foreldrene til middelklassebarn følger opp elevene, engasjerer seg og setter krav til skolen og lærerne for at barna deres skal lære mest mulig. Arbeiderklassebarna har derimot foreldre som ikke involverer seg like mye og de stiller heller ikke særlig med krav til skolen om hvordan de vil ha det. De to skolene som er med i studien har et ulikt elevgrunnlag. Skolen som ligger i området med ressurssterke familier har en homogen elevgruppe der de har et faglig fokus og det forventes at elevene skal prestere høyt på nasjonale prøver og annen testing. I området der de bor flest arbeiderklassefamilier er derimot fokusområdet på det sosiale og trivsel. Her har de en heterogen og mangfoldig elevgruppe med mye utfordrende atferd, som gjør at de ikke har samme mulighet til å ha et stort faglig fokus. Elevene presterer ikke på et høyt nivå på nasjonale prøver og det forventes heller ikke av lærerne og skolen at de skal det.
Gjennom denne studien har formålet vært å gjøre flere mennesker, og da spesielt politikere og de som jobber i utdanningssystemet, bevisst utfordringen med at skolen ikke oppnår målet om å være sosial utjevnende. | |
| dc.description.abstract | The theme of this study is how social inequality is reproduced in school. The goal has been to find out what capital is valued in the school, therefore the topic question: “What capital is valued in the meeting between student and educational institution?”
In the study I have used a qualitative method with a semi-structured interview as a data collection method. The data collection was done by the project group Nordic Unequal Childhood, which I have been a part of through the project. The interviews that were used are interviews done with different school staff on two schools. The informants have presented their experiences and perspectives on social inequality in school. Their information has been further discussed using theory from Bourdieu`s concepts of capital an Lareau`s concepts of concerted cultivation and natural growth.
The key findings of the study shows that the school system values a certain type of capital and that students enter the school with different opportunities to succeed. The results of the study show that the parents of the children have a major influence on whether they succeed in school. Children from high-resource families are more likely to perform at a high level than working-class students who do not have the same resources. The parents of middle-class children follow up the students, get involved and set requirements for the school and the teachers so that their children can learn as much as possible. The working-class children, on the other hand, have parents who do not get involved as mush and they also do not make special demands on the school about how they want it. The two schools included in the study have a different student base. The school, which is located in the area with resourceful families, has a homogeneous group of students where they have an academic focus, and it is expected that the students will perform highly on national test and other testing. In the area where most working-class families live, on the other hand, the focus is on social and well-being. Here they have a heterogeneous and diverse group of students with a lot of challenging behavior, which means that they do not have the same opportunity to have a focus on school subjects. These students do not perform at a high level on national test and the teachers and school do not expect that they should either.
Thorough this study, the purpose has been to make more people, and especially those who work in the school, aware of the challenge that the school does not achieve the goal of being socially equalizing. | |
