«Vi er fattige, og vi har det ikke bra»: Om å leve med jordskred, covid og fattigdom. En studie fra Mt. Elgon, Uganda

Abstract

Denne oppgaven er en case-studie, gjennomført i distriktene Manafwa og Bududa i Mt. Elgon-regionen i Uganda. Områdene her har en historikk med skred, og da dataen ble samlet inn skapte også pandemien utfordringer for lokalbefolkningen. Oppgaven handler om opplevelse av risiko knyttet til disse to farene, skred og pandemi, og hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere risiko knyttet til skred for lokalbefolkningen. Hensikten har vært å undersøke lokalbefolkningens holdninger og perspektiver, og med utgangspunkt i dette diskutere muligheter for reduksjon av risiko.

Metodene som er benyttet er kvalitative, i hovedsak intervju og observasjon. Det ble gjennomført seks fokusgruppeintervjuer med personer som levde i høyrisiko-områder for skred, samt individuelle intervjuer med fem ledere i de to distriktene. Observasjon av ulike skredområder ble også et viktig supplement til studien, for å bedre kunne forstå det deltakerne fortalte om i intervjuene.

Informantene beskriver skremmende opplevelser med skred, og hvordan dette får konsekvenser for inntekt, matsikkerhet og tilgang på rent drikkevann. Pandemien har også fått negative følger, da mange har mistet jobbene sine, skolene har stengt og flere har flyttet fra by til bygd. Informantene frykter for både skred og pandemi i fremtiden. Lokalbefolkningen har naturgeografiske- og menneskeskapte forklaringer på skredene i området, og forsøker å sette i gang ulike tiltak, som for eksempel planting av trær og graving av diker, for å begrense forekomsten av skred. Katastrofehåndteringen i området ser likevel ut til å handle om å respondere med utdeling av mat etter en katastrofe, fremfor oppbygging av samfunnet og forberedelse på nye katastrofer.

For å redusere risikoen for lokalbefolkningen er det nødvendig å redusere sårbarheten. Ulike ressurser, som inntekt, arbeidskraft og kunnskap, begrenser iverksetting av tiltak. Det er nødvendig å gi lokalbefolkningen den kunnskapen de behøver for å kunne sette i gang tiltak, samt at etablering av evakueringssenter og gode varslingssystemer som når ut til alle også er vesentlig. Lokalbefolkningen presenterer flytting fra området, og å overlate hjemstedet til dyrking, som mulig løsning på skredproblematikken.

This thesis is based on a case study, conducted in Manafwa and Bududa districts in the region of Mt. Elgon in Uganda. These areas have a history of landslides, and when the data for this thesis was conducted, the pandemic also created different challenges for the local people. This thesis is about the experience of risk associated with these two dangers, landslides and pandemics, and what measures can be taken to reduce the risk associated with landslides for the local population. The purpose has been to examine the attitudes and perspectives of the local population, and based on this, discuss possibilities for reducing risk.

The methods used are qualitative, mainly interview and observation. Six focus group discussions were conducted with people who lived in high-risk areas of landslides, as well as individual interviews with five leaders in the two districts. Observation of landslide areas were also an important supplement to the study, to better understand what the participants talked about in the interviews.

The informants describe frightening experiences with landslides, and how this negatively affects their income, food security and access to clean drinking water. The pandemic also had negative consequences, as many have lost their jobs, schools have closed, and many have moved from the cities to rural areas. The informants fear both landslides and pandemics in the future. The locals explain the landslides as caused by human activity and the characteristics of the environment, and try to initiate various measures, such as planting trees and digging trenches, to limit the occurrence of landslides. Disaster management in the area still seems to be distributing food after a disaster, rather than building secure society and preparing for new disasters.

To reduce the risk to the local population, it is necessary to reduce vulnerability. Various resources, such as income, labor, and knowledge, limit the implementation of measures. It is necessary to provide the local population with the knowledge they need to be able to initiate measures, and to establish an evacuation center and good warning systems that are available to everyone. The locals present a solution to the landslide problem, which include moving from the area, and leave their home for cultivation purposes.