Oppfølging etter mobbing

Abstract

Temaet for denne studien er hvordan skolene følger opp elever som har vært utsatt for mobbing. Jeg har i denne studien ønsket å få frem lærere og rektorers oppfatning av begrepet mobbing og deres meninger om oppfølging i etterkant. Hvilke tiltak setter de i gang for elevene og for klassemiljøet hvor det har pågått mobbing? Problemstillingen er som følgende: Hva tenker rektor og lærer om begrepet mobbing og hvordan følger skolen opp elever som har blitt utsatt for mobbing? Jeg har benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode og intervjuet to personer, en rektor og en kontaktlærer ved ulike barneskoler. Et delvis strukturert kvalitativt intervju ble gjennomført. Jeg tok opp intervjuene på en diktafon og transkriberte de i etterkant. Deretter ble de analysert, kodet og formet til tre kategorier. Studien er hermeneutisk og fenomenologisk orientert. Funnene tyder på at skolen mangler et system for hvordan man best følger opp elever og nødvendig kunnskap om hvorfor dette er viktig. Begge intervjupersonene mener at arbeid mot mobbing er et viktig tema og de ønsker at elevene skal være trygge på skolen, selv om jeg fikk inntrykk av at rektor mente oppfølging etter mobbing kun var nødvendig ved langvarige og alvorlige tilfeller. Et annet funn er at deres oppfølging i etterkant først og fremst handler om forebygging av nye hendelser. Intervjupersonene brukte formelle og uformelle samtaler og møter i etterkant med eleven. Innholdet i disse samtalene dreide seg hovedsakelig om hvordan eleven hadde det

The theme of this study is how schools follow up on pupils who previously have been exposed to bullying. I wanted the teachers and principals’ perception of the concept of bullying and their opinion on what measurements they do for these pupils, and for the classroom environment in classes that have experienced bullying. The research question of this study is: What does the principal and the teacher think about the concept of bullying, and how does the school follow up on pupils who previously have been exposed to bullying?” I have used a qualitative research method and interviewed two people, a principal and a teacher at different schools. A partially structured qualitative interview was conducted. I recorded the interviews on a Dictaphone and transcribed them afterwards. They were then analysed, coded and shaped into three categories. This study is hermeneutic and phenomenologically oriented. The findings indicate that the school doesn’t have a system for follow-up after bullying stops, and necessary knowledge about why this is important. Both teacher and the principal believe that bullying is an important topic, even though I got the impression that the principal thought that follow-up was only necessary in long-term and serious cases. Another finding is that their follow-up afterward mostly is about bullying prevention. The teacher and the principal used formal and informal conversations and meetings afterwards with the pupil. These conversations mainly contained questions about how the pupil felt now.