Spatial Analysis of Protected Area Effectiveness in Safeguarding Global Biodiversity

Abstract

Internasjonale avtaler har ansporet til den raske utvidelsen av beskyttede områder i et forsøk på å stoppe og til og med reversere pågående tap av biologisk mangfold. Utryddelser fortsetter imidlertid med kritiske hastigheter, selv når målene for global beskyttet områdedekning er nådd. Når biologisk mangfold fortsetter å synke, ivaretar ikke verneområder det biologiske mangfoldet effektivt. I denne studien finner jeg at det i dag er en høyere grad av sårbarhetsvektet artsrikdom utenfor verneområder i nesten halvparten av 64 biogeografiske enheter. I tillegg er godt dokumenterte taxaer som fugler og pattedyr mer omfattende beskyttet enn mindre dokumenterte taxa inkludert amfibier. Å bruke vitenskapelig støttede indikatorer som sårbarhetsvektet artsrikdom for å velge fremtidige områder for beskyttelse er avgjørende for å snu negative biologiske mangfoldstrender. Jeg har presentert de øverste 30 % av artsrike områdene innenfor hvert biomerik som, i kombinasjon med fremtidig analyse av andre indikatorer, kan tjene som grunnlag for prioritering i bevegelsen mot Action Target 3 i post-2020-rammeverket, som krever beskytte 30 % av planeten innen 2030.

International agreements have spurred the rapid expansion of protected areas in an effort to halt and even reverse ongoing biodiversity loss. However, extinctions continue at critical rates, even as goals for global protected area coverage are achieved. With biodiversity declines continuing, protected areas are not effectively safeguarding biodiversity. In this study, I find that today there is a higher rate of vulnerability-weighted species richness outside of protected areas in nearly half of 64 biogeographic units. Additionally, well-documented taxa such as birds and mammals are more extensively protected than less-documented taxa including amphibians. Using scientifically-backed indicators such as vulnerability-weighted species richness to select future areas for protection is critical to reverse negative biodiversity trends. I have presented the top 30% of species rich areas within each biome realm that, in combination with future analysis of other indicators, could serve as a basis for prioritization in the movement towards Action Target 3 of the post-2020 framework, which calls for protecting 30% of the planet by 2030.