Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBjørkhaug, Hilde
dc.contributor.authorMidtun, Astrid
dc.date.accessioned2022-07-28T17:19:38Z
dc.date.available2022-07-28T17:19:38Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104661660:9717110
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3009051
dc.description.abstractI kjølvannet av en rekke festivalovergrep i Sverige sommeren 2016 ble ideen om Killmiddag født. Grunnlegger av den svenske likestillingsorganisasjonen Make Equal, Ida Östensson, oppfordret svenske menn til å snakke med hverandre om hva som kunne gjøres for å stoppe overgrepene. På Killmiddag møtes menn over en middag og prater seg gjennom samtaleguider om temaer som vennskap, kjærlighet og sex. Ambisjonen er «att ge killar och män chansen att börja med sig själva i kampen för ett jämställt och jämlikt samhälle» (Killmiddag, i.d.). I invitasjonen til tiltaket fremheves problemer som ofte rammer menn, slik som ensomhet og lite tid med sine barn. Killmiddag er både et initiativ som lar menn engasjere seg i feministisk praksis, i tillegg til at menns utfordringer blir løftet frem. Gjennom kvalitativ analyse av fem dybdeintervjuer med svenske menn som har deltatt på Killmiddag diskuterer jeg problemstillingen: «Hvordan oppfatter deltagere på Killmiddag menn og maskuliniteten sin plass i feministbevegelsen?» Analysen er inspirert av fenomenologi og hermeneutikk, og struktureres etter tre hovedtemaer: (1) forestillinger om kjønn, (2) syn på likestilling, og (3) Killmiddag som likestillingstiltak. Gjennom analysen identifiserer jeg noen hovedfunn. Deltakerne oppfatter maskulinitet som negativt. De anerkjenner sine privilegier som menn, men samtidig opplever de at det ikke er plass til menns utfordringer i samtalen om likestilling mellom kjønnene. Jeg tolker at deres forståelse av maskulinitet er forankret i det hegemoniske maskuline ideal (Connell, 1995/2005). Dette idealet er ikke forenelig med feministisk praksis, ettersom denne formen for maskulinitet underordner både kvinner og andre maskuliniteter. Ettersom dette er informantenes forståelse av det som er mannlig, opplever de ikke at maskulinitet har plass i feminismen. Informantene legemliggjør egenskaper knyttet til femininitet, som jeg tolker som en form for feministisk praksis. Videre er deltakernes oppfatning av likestilling preget av binær kjønnsdiskurs (Butler, 1990;2004). Dette fører til at de ikke opplever menns utfordringer som del av likestillingsprosjektet. Til slutt argumenterer jeg for at deltakerne involverer seg i feminisme ved å bli bevisste på egen kjønnspraksis. På grunn av maskulinitets posisjon som nøytral og universell, er bevisstgjøring elementært for at menn skal kunne ha mulighet til å gjøre kjønn mindre relevant i interaksjon.
dc.description.abstractIn the wake of a number of festival abuses in Sweden in the summer of 2016, the idea of «Killmiddag» (Boy’s dinner) was born. Ida Östensson, founder of the Swedish gender equality organization Make Equal, encouraged Swedish men to talk to each other about what could be done to stop the abuse. At Killmiddag, men meet over a dinner and talk through conversation guides about topics such as friendship, love and sex. The ambition is to give men the chance to start with themselves in the strife for an equal society. The invitation to the measure highlights problems that often affect men, such as loneliness and little time with their children. Killmiddag is both an initiative that allows men to get involved in feminist practice, and in addition, challenges that men face are highlighted. Through a qualitativ analysis of 5 qualitative in-depth interviews with Swedish men who have participated at Killmiddag, I discuss the issue: «How do participants at Killmiddag perceive men and masculinitie’s place in the feminist movement? » " The analysis is inspired by phenomenology and hermeneutics, and is structured according to three main themes: (1) Perceptions of gender, (2) views on gender equality and (3) Killmiddag as an initiative for gender equality. Through the analysis, I identify some main findings. Participants perceive masculinity as negative. They recognize their privileges as men, but at the same time they experience that there is little room for men's challenges in the conversation about gender equality. I interpret that their understanding of masculinity is rooted in the hegemonic masculine ideal (Connell, 1995/2005). This ideal is not compatible with feminist practice, as this form of masculinity subordinates both women and other masculinities. As this is the informants' understanding of what is masculine, they themselves experience that the masculine has no place in the feminist movement. They embody practices related to femininity, which I interpret as a form of feminist practice. Furthermore, the participants' perception of gender equality is characterized by binary gender discourse (Butler, 1990; 2004). This means that they do not experience men's challenges as part of the same project. Finally, I argue that participants engage in feminist practice by becoming aware of their own gender practice. Due to the position of masculinity as neutral and universal, awareness is elementary for men to be able to make gender less relevant in interaction.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleÅ bevisstgjøre kjønn for å oppheve kjønn. Innlemmelse av maskulinitet i feminisme.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel