Vi må jo aldri glemme elevstemmen

Abstract

I norsk skole har elever rett på et trygt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven, 1998). Likevel øker skolevegringsproblematikken mer og mer. Det er et komplekst fenomen, som kan være utfordrende å håndtere og det etterlyses derfor mer forskning på feltet. Tidligere studier viser en tydelig sammenheng mellom skolevegring og engstelse, og det trygge læringsmiljøet blir beskrevet som en viktig nøkkel i håndteringen av denne utfordringen. Denne masteroppgaven går videre fra forskning som allerede finnes og undersøker sammenhengen mellom et trygt læringsmiljø og angstrelatert fravær. På bakgrunn av dette har studiens problemstilling blitt formulert slik: «Hva vektlegger spesialpedagoger og elever i sin forståelse av sammenhengen mellom et trygt læringsmiljø og angstrelatert fravær?» I studien er det to fokusgrupper som har fått muligheten til å diskutere denne sammenhengen; spesialpedagoger og elever. Spørsmål som har dukket opp gjennom intervju med disse gruppene er; Hvilke fellesforståelser finner vi? Hvor utfordrer de hverandres forståelse? Forstår de begrepene likt? Sentrale teorier i møte med problemstillingen har blant annet vært Christopher Kearney (2005,2008) og Peder Kjøs (2019) perspektiver på angst, samt Trude Haviks (2018) perspektiver på skolevegring som begrep og fenomen. I møte med funnene mine, har John Bowlbys (1969) teori om tilknytning og Decy & Ryans (2002) teori om selvbestemmelse, spilt en viktig rolle. Gjennom fokusgruppeintervju og en analyse av kjernen i informantenes forståelse, har studien stilt forståelsene opp mot hverandre. Aksel Tjoras (2021) Stegvis-deduktive- induktive modell for analyse er brukt for å sikre forskningens kvalitet, og gjennom det kvalitative arbeidet blir konsepter presentert og diskutert i møte med de sentrale teoriene. Studiens funn viser at en god relasjon og en god dialog er vesentlig for å oppnå trygghet i læringsmiljøet. En trygg voksen spiller en støttende rolle for eleven dersom noe er utfordrende, men elevene etterlyser samtidig en relasjon som er til stede uavhengig av elevens situasjon. Den gode dialogen verdsettes hos begge gruppene. Likevel viser funnene at forståelsene spriker noe. Spesialpedagogene vektlegger dialogen med hjemmet. Elevene verdsetter et godt skole-hjem-samarbeid, men vektlegger barnas rett på å delta i alt som angår dem. Ifølge elevene er skolevegringsproblematikken umulig å løse, dersom alt foregår «over hodet på eleven» Funnene som presenteres i studien legges ikke frem som en fasit. Målet med studien var å formidle spørsmål og diskusjoner enhver voksen i skolen vil møte på og er nødt til å reflektere ove. Studien har derfor en veiledende og informativ funksjon.

In Norwegian schools, pupils have the right to a safe learning environment that promotes health, well-being and learning (Opplæringsloven, 1998). Nevertheless, the problem of school refusal is increasing more and more. It is a complex phenomenon, which can be challenging to deal with and there is therefore a call for more research in the field. Previous studies show a clear connection between school refusal and anxiety, and the safe learning environment is described as an important key in dealing with this challenge. This master's thesis goes on from research that already exists and examines the connection between a safe learning environment and anxiety-related absence. Based on this, the study's issue has been formulated as follows: "What do special educators and students emphasize in their understanding of the connection between a safe learning environment and anxiety-related absence?" In the study, there are two focus groups that have had the opportunity to discuss this connection; special education teachers and students. Questions that have arisen through interviews with these groups are; What common understandings do we find? Where do they challenge each other's understanding? Do they understand the concepts equally? Central theories in meeting the study ́s issue have included Christopher Kearney (2005,2008) and Peder Kjøs (2019) perspectives on anxiety, as well as Trude Haviks (2018) perspectives on school refusal as a concept and phenomenon. In the face of my findings, John Bowlby's (1969) theory of attachment and Decy & Ryan's (2002) theory of self-determination have played an important role. Through focus group interviews and an analysis of the core of the informants' understanding, the study has compared the understandings. Aksel Tjoras (2021) Gradual-deductive-inductive model for analysis is used to ensure the quality of research, and through the qualitative work, concepts are presented and discussed in meeting the central theories. The study's findings show that a good relationship and a good dialogue are essential for achieving security in the learning environment. A safe adult plays a supportive role for the student if something is challenging, but the students also call for a relationship that is present regardless of the student's situation. The good dialogue is valued in both groups. Nevertheless, the findings show that the understandings differ somewhat. The special education teachers emphasize the importance of dialogue with the student’s home. The students value a good school-home collaboration but emphasize the children's right to participate in everything that concerns them. According to the students, the school refusal problem is impossible to solve, if the student is not involved. The findings presented in the study are not presented as a conclusion. The aim of the study was to convey questions and discussions every adult in the school will encounter and will have to reflect on. The study therefore has a guiding and informative function.