La'mosatsinga: En kvalitativ studie av Lademoen som bosted og planleggingsutfordring

Abstract

Områdeløft er en offentlig initiert strategi som iverksettes i bydeler definert som levekårsutsatte. Dette masterprosjektet undersøker det vedtatte områdeløftet på Lademoen i Trondheim. Gjennom å mobilisere kritisk byteori og stedsteori søker oppgaven å undersøke hvilke muligheter og utfordringer et områdeløft på Lademoen kan innebære. Empirigrunnlaget bygger på dokumentgransking og intervju med nøkkelpersoner i kommuneadministrasjonen, beboere og lokale aktører. Oppgaven diskuterer blant annet områdeløft i lys av gentrifiseringsprosesser og sosial blandingspolitikk. For å forstå rollen til områdeløft i utviklingen av utsatte bydeler, undersøker jeg strategiens innhold i lys av bredere samfunnskontekster. Studiet belyser blant annet betydningen av dualismen som oppsto mellom forsteder/drabantbyer og bykjerner på 1970- og 1980-tallet, og dets innvirkning på byplanleggingens kontemporære ideer og idealer. Videre utforskes ulike former for stedsidentitet og stedstilknytning blant beboere, og hvilke implikasjoner dette kan ha i skjæringspunktet mellom bypolitisk praksis og erfart hverdagsliv. I lys av områdeløft som bypolitisk strategi, avslutter oppgaven med å understreke viktigheten av å se (bo)steder som relasjonelle, framfor å vektlegge en essensiell tilnærming.

This study examines a newly initiated ABI (area-based initiatives) targeted at Lademoen in Trondheim, Norway. By mobilizing critical urban theory and place theory, this study seeks to shed light on what opportunities and challenges such a government-initiated strategy may entail. The empirical data is based on document review and interviews with employees in the municipality, residents and local actors. The thesis discusses, among other things, ABIs in light of gentrification and social mix policy. To understand the role of such initiatives in the development of so-called disadvantaged areas of cities, the study will also examine ABIs as a phenomenon in broader societal contexts. The study sheds light on, among other things, the importance of the dualism that arose between suburbs/Norwegian housing estates and the historical inner-cities in the 1970s and 1980s, and its impact on the contemporary ideas and ideals of urban planning. Furthermore, various forms of place identity and place attachment among residents are explored, and what implications this may have in the intersection between urban policy and residents’ everyday life. In context of urban planning and policy, the thesis concludes by emphasizing the importance of approaching places as relational, as opposed to an essentialist approach.